En ustemt fremtid?

Det er rundt 50 autoriserte pianostemmere i Norge. Gjennomsnittsalderen er 62 år. Det burde ikke være så vanskelig å se hvilken vei det bærer, når vi legger til at det ikke finnes noe utdanningstilbud i pianostemming i landet.

Det siste tilbudet som fantes, var pianostemmer-linjen ved Rud videregående skole i Bærum. Den ble opprettet på 1970-tallet og nedlagt i 2010.

Nytt forsøk

Pianostemmer Bjørn Ola Bakke har engasjert seg i saken. Han tok kontakt med Norges musikkhøgskole med tanke på å få opprettet et nytt opplæringstilbud i pianostemming. Fagplaner ble utarbeidet i fjor og det er søkt om penger fra departementet til opprettelse av et toårig høyskolestudium.

– Pianostemming er et sært fag, på mange måter. Man må sitte og nihøre og konsentrere seg om overtoner i timevis, og det krever mye trening for å komme inn i det. Vi tror en toårig intensiv treningsperiode med veiledning vil kunne duge.

alt

Pianostemmer Bjørn Ola Bakke.

Lav status

– Håndverksfag generelt er nedprioritert i våre dager, sier Bakke. – Og pianostemming er et håndverksfag.

Når han har gått til Musikkhøgskolen for å søke samarbeid, er det både fordi han mener at et høyskoletilbud vil kunne bidra til å heve statusen på faget, og fordi pianostemmerne da vil bli en del av musikermiljøet, til glede for begge parter.

– Vi skal lære studentene å stemme pianoer og drive alminnelig vedlikehold av mekanikk og klaviatur. Men hvis noen vil lære restaurering, må de lære seg det et annet sted. På to år tror vi det er mer enn nok å ta hånd om stemming og mekanikk.

Finstemt fortid

Pianostemmer Bjørn Ola Bakke er en av dem som fikk sin grunnutdanning på Rud videregående skole i Bærum. Deretter gikk han i lære ved en tysk pianofabrikk.

– Det var enklere før. Da var det velfungerende fabrikker i Tyskland og andre steder, som hadde store lærlingeavdelinger. Det har de ikke lenger. Det er blitt nedskjæringer, og det er mye færre folk som jobber der, sier han.

Den siste pianofabrikken i Norge, Jacob Knudsen AS i Bergen, innstilte i 1974. Også i Europa er det få pianofabrikker igjen. Det meste av produksjonen finner for lengst sted i Japan og Kina. Det er heller ikke mer enn kanskje 5-6 pianoverksteder i Norge, ifølge Bakke, som også er daglig leder av Pianoverkstedet Holthe og Bakke i Oslo.

– Nå kan ingen leve av å bare reparere pianoer lenger. Det er ikke mulig. Vi gjør det for å opprettholde faget vårt, men det betaler seg ikke. Vi må selge nye pianoer og stemme pianoer, det er det som gjelder.

Autorisasjonseksamen

Norges pianostemmer og teknikerforening er pianostemmernes fagforening. For å bli medlem, kreves det at man består en fagprøve. – Det er den eneste muligheten man har i dag, for å bevise at man kan jobben sin godt nok, sier Bakke. Og fortsetter:

– Folk tenker ikke på det, men når det er konsert i Konserthuset, for eksempel, så har pianostemmeren vært der tidlig om morgen før pianisten kommer for å øve, og så én gang til før konserten. Publikum ser ham ikke, men de merker det den dagen det ikke har vært en pianostemmer der. Da vil det låte fryktelig fælt…

Tilbud ved Musikkhøgskolen?

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik ved Norges musikkhøgskole forteller at planene de har utformet, inneholder mye praksis, både på høgskolens egne instrumenter og ute i arbeidslivet, og forhåpentligvis også med et opphold i pianobyggermiljøet i Tyskland. I tillegg inngår det emner som gehørtrening, akustikk og lydlære.

Antall studieplasser er foreslått å ligge rundt 3-4 i hvert årskull, og opptakskrav vil være opptaksprøve og intervju etter avsluttet videregående skole.

– Det er ikke avgjørende for Musikkhøgskolen at pianostemmerutdanningen nødvendigvis blir gitt hos oss, sier Kjetil Solvik. – Men det er avgjørende at det blir opprettet et tilbud et eller annet sted i landet, om ikke lenge. Og Musikkhøgskolen er klar til å sette det i gang, hvis det bare blir bevilget penger.

Opplegget er presentert for departementet, og det er søkt om 2 millioner kroner med tanke på oppstart høsten 2016. Svaret kan foreligge når Statsbudsjettet legges frem i oktober.

Tekst: Bodil Maroni Jensen. Foto: Kjetil A. Bjørgan

 

Sist oppdatert: 31. august 2015