Utvidet palett KyrreLien nett2.jpg

En utvidet palett

De siste årene har slagverker Håkon Stene og komponist Henrik Hellstenius undersøkt hvordan musikk kan inngå i dialog med hverdagslige omgivelser. – Målet har vært å finne nye måter å utvide paletten for både komponister og utøvere, sier Håkon Stene.

Aktiviteter Music with the real

2015
Juni: Workshops og presentasjon ved universitetet i Southampton
September: Workshops, framføringer og seminar ved Ultima Academy 
Desember: Seminar og framføringer ved London City University

2016
​​​​​​​Januar: Ultraschall, Berlin: Urframføring av Matthew Shlomowitz: Popular Contexts, Volume 8: Five Soundcapes in Contemporary Percussion
Mai: Festspillene i Bergen: Public Domain Music (videoverker ved John Smith, Johannes Kreidler), urframføringer av Henrik Hellstenius' Instrument of Speech (30 min) og av Carola Bauckholts Sensoric Memory (20 min) for ensemble, innspilt lyd og video
Juli: Sommerkurs i Darmstadt: urframføring av Johannes Kreidlers Fantasies of Downfall (20 min), for solo perkusjonist og video
Desember: Seminarer ved Musikkhøgskolen i Graz og Anton Bruckner-universitetet i Linz

2017
Vinter: Seminarer/gruppemøter ved musikkhøgskolene i Hamburg og Stuttgart
Høst: Festivalen Eclat Stuttgart / Wien Modern: urframføring av Clemens Gadenstätters Daily Transformations for instrumenter, stemmer, innspilt lyd og video

Festspillene i Bergen, 26. mai 2016: Et klangteppe av lyd åpner verket Instrument of Speech. På scenen sitter ensemblet asamisimasa, i salen verkets komponist Henrik Hellstenius. Og fra et knippe samples, på velartikulert Oxford-engelsk, flettes lyder fra et 45 år gammelt foredrag inn i lydbildet med følgende fraser:

When we use the word language
we inevitably associate it with verbal language 
(…)
We think speech as being 
the instrument of language

Hvordan skal disse samplesene forstås? Og hvorfor er de integrert i dette verket?

Komplekst tegnsystem

– Frasene er hentet fra et foredrag av den engelske filosofen, fysikeren og mystikeren John G. Bennett på 1970-tallet, forteller komponist og NMH-professor i komposisjon Henrik Hellstenius. 

Han er prosjektleder for det kunstneriske utviklingsprosjektet Music with the Real, der i alt fem komponister har bidratt med nykomponerte verk som inneholder audiovisuelle samples fra hverdagslivet i dialog med instrumentalmusikk. Instrument of Speech er Henriks bidrag. I verket kan vi blant annet høre lyden av noen som skribler og blar i bøker, og samples av talt språk i form av blant annet samtaler, foredrag, roping og gråt. Det talte språket kan også oppleves som skrift på storskjerm.

– Min inngang til prosjektet er ønsket om å utforske relasjonen mellom språk og musikk, både som konkret materiale og som uttrykk for mening. I foredraget sitt peker Bennett på hvor vanlig det er blitt å se på talt språk som den viktigste måten å gjøre seg forstått på. Et slikt hierarki av mening interesserer meg. I tillegg synes jeg lyden av talt språk er interessant å jobbe med som komponist. I semiotikken kalles språket det mest komplekse tegnsystemet vi har. Det er uuttømmelige kombinasjonsmuligheter mellom lyd og semantiske betydninger. Jeg ville undersøke hvordan ny mening kan oppstå når konkret språk går i dialog med abstrakt musikk. Å navigere i dette feltet er en stor kunstnerisk utfordring, blant annet fordi ulike tegnsystemer blir ulikt prioritert av det menneskelige persepsjonssystemet, sier Henrik.

Internasjonal forskningsgruppe

Prosjektet Music with the Real, som er en del av Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid, har som sitt uttalte mål å utvikle kompositoriske og utøvende praksiser gjennom kryssmediale verk. Prosjektets forskningsgruppe består av følgende deltakere:

•    Clemens Gadenstätter, komponist, professor i musikkteori, analyse og komposisjon ved Universitetet i Graz og gjesteprofessor i komposisjon ved Musikhochschule Dresden. Bidro med verket «Daily Transformations».
•    Carola Bauckholt, komposisjonsprofessor ved Anton Bruckner Privatuniversität, Linz, Bidro med verket «Oh, I see».
•    Johannes Kreidler, komponist, forfatter og foreleser ved Musikhochschule Hannover. Bidro med verket «Fantasies of Downfall».
•    Matthew Shlomowitz, komponist, førsteamanuensis ved Southampton University. Bidro med verket «Popular Contexts, Volume 8: Five Soundscapes in Modern Percussion». 
•    Henrik Hellstenius, komponist og professor i komposisjon ved NMH. Bidro med verket «Instrument of Speech».
•    Håkon Stene, utøver og forsker ved NMH og professor i slagverk ved Staatliche Hochschule für Musik Freiburg.

I løpet av fire prosjektår har de fem komponistene skapt hvert sitt verk i samarbeid med initiativtaker og slagverker Håkon Stene og instrumentalensemblet asamisimasa, som foruten Håkon Stene består av Ellen Ugelvik (tangenter), Kristine Tjøgersen (klarinetter), Tanja Orning (cello) og Anders Førisdal (gitarer). De kunstneriske bidragene til prosjektet spenner fra soloverk med video og elektronikk til kammergrupper og ensemble/solistverk. I tillegg har forskningsgruppa deltatt på en rekke symposier i ulike land.

– Det har også vært en betydelig tekstproduksjon i løpet av disse årene, både fra oss og fra eksterne bidragsytere. Nå er vi i den avsluttende fasen av prosjektet, og samler opp all dokumentasjon på nettsiden musicwiththereal.com. Her vil både nyskrevne refleksjoner, fagartikler og bakgrunnsmateriale bli å finne etter prosjektslutt, sammen med opptak fra konserter, verksteder og seminarer, forteller Håkon.

Tretthet i samtidsmusikkfeltet 

Music with the Real startet offisielt opp i 2014, men ifølge Håkon har prosjektets tematikk en forhistorie som går lenger tilbake i tid. 

– Prosjektet springer ut fra en motreaksjon til modernismens klangfetisjisme. Modernistisk komposisjonspraksis har i stor grad fokusert på klanger, tonehøyder og varigheter av rytmer, et fenomen vi hevder har ført til en tretthet og avgrensning i samtidsmusikkfeltet. Et sentralt spørsmål for oss har vært hvorvidt man kan benytte referensielle, kanskje til og med banale, tegn og allikevel operere innenfor kunstmusikkens komplekse rammeverk. Sammenlignet med andre kunstarter, som har overskredet tradisjonelle sjangergrenser i sin nyskaping, har store deler av kunstmusikken stagnert i sin uttrykksform. I min doktorgradsavhandling om utøverrollen i samtidsfeltet argumenterer jeg for at svært mange objekter kan være et instrument i dag – det være seg visuelt materiale, samt akustiske og elektroniske lydkilder. Music with the Real er en videreføring av denne tanken, sier Håkon.

I 2013 kontaktet han Henrik, som hadde jobbet med inkludering av utenommusikalske elementer i musikk ved flere anledninger. Derfra tok prosjektet form, og har utviklet seg til en stor musikkestetisk satsing.

– Henrik var opptatt av språklig materiale, mens de andre komponistene har jobbet på andre måter i integreringen av hverdagslige omgivelser i sine verk. Bauckholt bruker sceniske, visuelle objekter som ballonger til å danne et ansikt som stirrer på publikum, mens Shlomowitz’ verk spiller på populærkulturelle referanser og humoristiske lydkollasjer. Det gir prosjektet energi at det finnes ulike ideer om hvordan musikk og utenommusikalske tegn kan samspille, sier Håkon. 

To premisser har like fullt ligget til grunn for alle de fem komponistenes bidrag: Håkon Stene som utøver og fortolker, og sampleestetikk som utvidelse av den instrumentale paletten.

– Som slagverker har jeg alltid forholdt meg til et stort antall instrumenter og lydkilder, men med dagens musikkteknologi er antallet tilgjengelige lydkilder som kan integreres i et instrumentarium nærmest grenseløst. Man kan innhente alle slags lyder – fysisk eller digitalt – og kalibrere eller utvide dem på ulike måter. Vårt kunstneriske mål er å sette i gang et spill med meninger og å belyse det hverdagslige gjennom en kunstnerisk fremstilling, forteller Håkon. 

Utvidet palett KyrreLien nett.jpg

Fra paukeskapt torden til digitale samples

Inkludering av reallyder i kunstmusikk er som vi vet ikke nytt. Det gjelder både instrumentskapte lyder som skal imitere virkeligheten, som paukeskapt torden og fløyteskapte fuglelyder i en rekke klassiske operaer, og lyder skapt ved bruk av konkrete gjenstander som Tsjajkovskijs kanoner i 1812-ouverturen og Verdis ikoniske ambolter i Il trovatore (for å lydlegge arbeidere i smia). 

Noe som har ført til flere vendinger i arbeidet med inkludering av reallyder, er teknologi. Den første vendingen kom med utviklingen av innspilt lyd og elektroniske apparater som radioen. Dette endret radikalt muligheten for å reprodusere lyder fra virkeligheten. Respighi er en av de som utforsket muligheten, ved å bruke opptak av en nattergal i det symfoniske diktet Pini di Roma i 1924. Men viktigere var arbeidet til komponister som Pierre Schaeffer og John Cage, som sto for en mer radikal utforsking av de nye opptaksmulighetene utover 1940-tallet. Spesielt Schaeffers teori om Musique Concrète har fått ringvirkninger for ettertiden, og bidro til at eksperimenteringen med reallyder fra hverdagslivet skjøt fart. 

Den andre vendingen kom med utviklingen av digitale teknologi på 2000-tallet. I dag er Schaeffers bruk av sampling og looping blitt uendelig mye mer fleksibel og lett tilgjengelig. 

– Lydkvaliteten er kanskje ikke alltid like bra, særlig fra internett, men utvalget er latterlig stort. Som utøver har denne utvidelsen av lydtilfanget gitt nye utfordringer i forhold til å mestre instrumentene sine. Det holder ikke å samle og spille av samples – man må vite hvordan de skal intoneres musikalsk og aller helst også hvordan de kan tilføres rom for fortolkning, sier Håkon.

Rom for medskaping?

I en tidlig fase av prosjektet, så Håkon for seg at han ville ha mulighet til å skifte ut samples underveis i fortolkningen av stykkene. Det fikk blandet mottakelse blant komponistene.

– Jeg var interessert i hvordan jeg kunne endre eller fornye lydbildet i et verk ved å erstatte enkelte samples for hver fremføring. Slik kunne vi unngå at verket ble en fiksert skulptur, var hypotesen, sier Håkon. Han mener at det å åpne et vindu for fortolkning alltid vil løfte kunstneriske prosjekter.

– I praksis var det ikke stor åpenhet for dette blant alle komponistene. Selv om medskapingen jeg foreslo ville vært på mikronivå, mente flertallet av komponister at dette dro utøverrollen for langt og at grepet ville kunne bli problematisk, for eksempel med tanke på opphavsrett. Både jeg og ensemblet slapp imidlertid til i tilblivelsen av de ulike verkene – gjennom feedback og workshopvirksomhet. At jeg ikke oppnådde den kunstneriske friheten jeg forestilte meg ved prosjektet begynnelse er en del av kompromissene en må inngå i slike gruppesamarbeid. Både Henrik og jeg har oppdaget mange nye aspekter ved denne tematikken, og er stolte av de kunstneriske resultatene prosjektet har frembragt.

Sist oppdatert: 9. desember 2019

Aktiviteter Music with the real

2015
Juni: Workshops og presentasjon ved universitetet i Southampton
September: Workshops, framføringer og seminar ved Ultima Academy 
Desember: Seminar og framføringer ved London City University

2016
​​​​​​​Januar: Ultraschall, Berlin: Urframføring av Matthew Shlomowitz: Popular Contexts, Volume 8: Five Soundcapes in Contemporary Percussion
Mai: Festspillene i Bergen: Public Domain Music (videoverker ved John Smith, Johannes Kreidler), urframføringer av Henrik Hellstenius' Instrument of Speech (30 min) og av Carola Bauckholts Sensoric Memory (20 min) for ensemble, innspilt lyd og video
Juli: Sommerkurs i Darmstadt: urframføring av Johannes Kreidlers Fantasies of Downfall (20 min), for solo perkusjonist og video
Desember: Seminarer ved Musikkhøgskolen i Graz og Anton Bruckner-universitetet i Linz

2017
Vinter: Seminarer/gruppemøter ved musikkhøgskolene i Hamburg og Stuttgart
Høst: Festivalen Eclat Stuttgart / Wien Modern: urframføring av Clemens Gadenstätters Daily Transformations for instrumenter, stemmer, innspilt lyd og video