Pianostemmer forsidebilde

Finstemt pionervirksomhet

En utdanning blir til: Norges musikkhøgskole har tatt inn de første fem studentene på pianostemmerutdanning denne høsten. Utdanning for pianostemmere på høgskolenivå er lite utbygget i Europa.

Ny utdanning for pianostemmere

Pianostemmerutdanningen fører frem til en ny grad, høgskolekandidat. Den har normert studietid på to år og gir 120 studiepoeng.

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Søkerne må gjennomføre den samme gehør- og teoriopptaksprøven som til de fireårige bachelorstudiene. I tillegg må de gjennom en tilpasset lytteprøve, en håndsverksprøve og et intervju.

En ny grad og et nytt studium

– Vi har ikke hatt noe særlig å bygge på, så vi har laget det selv, sier Bjørg J. Bjøntegaard, tidligere viserektor for utdanning på Musikkhøgskolen, om det nye tilbudet for pianostemmere. Da søknadsfristen gikk ut 15. april, var det i alt 56 søkere på pianostemming; 18 kvinner og 38 menn. 47 søkere har pianostemming som første valg.

– Det er langt over det vi i det hele tatt hadde drømt om, sier Bjørg J. Bjøntegaard. – Det er veldig stas.

Hun forteller om en sammensatt søkergruppe. Noen kommer rett fra videregående, andre har forskjellig type yrkesbakgrunn og utdanning, som for eksempel mastergrad i utøving eller ingeniør. Bjøntegaard antyder at søkernes motivasjon for å utøve pianostemmeryrket på heltid ble lagt vekt på i intervjuene under opptaksprøvene i mai.

– Vi er veldig opptatt av søkernes engasjement for å bli pianostemmer, hvor mye det er selve yrket som driver dem. Det betyr mye, når vi nå oppretter en ny utdanning som er såpass yrkesrettet.

– Den kompetansen pianostemmerne har er viktig for at de som utdanner seg til musikere her, skal kunne fungere som musikere.

Det sosiale og faglige må stemme

Pianostemmerstudentene kommer til å ha fag sammen med bachelorstudentene, blant annet akustikk og lydteori, musikkforståelse, gehørtrening og bruksklaver. Også sosialt legger Musikkhøgskolen vekt på at den nye studentgruppen skal bli en del av miljøet.

Bjørg Bjøntegaard

– Jeg tror de kan tilføre miljøet mye, sier Bjørg J. Bjøntegaard. – Den kompetansen pianostemmerne har er viktig for at de som utdanner seg til musikere her, skal kunne fungere som musikere. Vi tenker oss at pianostemmerstudentene skal arbeide på instrumentene våre. Dermed får de synliggjort yrket sitt for musikere her på Musikkhøgskolen.

To nye stillinger i 30 prosent er opprettet; én med ansvar for opplæring i pianostemming og en med ansvar for den mer verkstedsrettete delen av studiet. Den siste av disse to nyslåtte universitetslektorene, Bjørn Ola Bakke, er den som tok initiativet til å gjøre pianostemming til et studietilbud på Musikkhøgskolen.

På høy tid

Han var lei av å høre kollegene sine snakke om hvordan gjennomsnittsalderen steg i Pianostemmerforeningen, uten at noe ble gjort for å rekruttere yngre folk. «Kan dere ikke bare gi meg fullmakt til å uttale meg på vegne av foreningen, så får jeg med meg noen som gidder å være med, så tar jeg jobben», sa han på et møte i 2014. Han opprettet en facebook-side som informerte musikkliv, medier og politikere om en uholdbar situasjon.

Gjennomsnittsalderen i Norges Pianostemmer og Teknikerforening er godt over seksti år. De fleste av de vel 50 praktiserende medlemmene holder til i Oslo og omegn. Nord for Trondheim er det, ifølge Bakke, én pianostemmer i femti prosent stilling, og mellom Bergen og Trondheim er det to på til sammen drøyt 150 år. Dessuten finnes det ikke annen aktuell utdanning på feltet, hverken i Norge eller andre steder i Europa. Det var først da Bjørn Ola Bakke tok kontakt med Norges musikkhøgskole, at det ble bevegelse i saken.

– De skal ha ros, sier Bakke. – De skjønte dette fra dag én. Vi har bare fått oppbacking hele veien. Alle, fra rektor til de som har sittet og utarbeidet læreplanene, har vært positive. Som institusjon er Musikkhøgskolen selvfølgelig avhengig av at de får vedlikeholdt instrumentene sine om ti og femten og tjue år. Det skal være en vinn-vinn-situasjon, dette, en mulighet for Musikkhøgskolen til å få noe igjen.

Flygel-marsipankake på åpningen av pianosstemmerverkstedet 21. august. Foto: Paal Audestad

Etter mye arbeid og ikke minst politisk lobbyvirksomhet, kom meldingen på tampen av 2016 om at Regjeringen, KrF og Venstre var blitt enige om å bevilge penger til oppstart av en pianostemmerutdanning ved Norges musikkhøgskole. Dermed kunne fem nye plasser for pianostemmerstudenter utlyses.

– Vi må ha inn folk som vil dette, for vi vet de kommer til å slite.

Motivasjon og tålmodighet

Bakke hadde tenkt å bli musikklærer, og gikk på musikklinjen på Rud videregående skole i Bærum, der de også hadde en grunnutdanning i pianostemming, på den tiden. Da han stakk hodet inn på verkstedet, ble han så fascinert av lukten og hele miljøet at han skiftet linje og utdannet seg til pianostemmer og reparatør, noe han har drevet med i tretti år. Men det er ikke alle dette passer for, nærmest advarer han.

– Vi må ha inn folk som vil dette, for vi vet de kommer til å slite. De må øve og øve og øve, og i hvert fall før du har knekt koden, er det kjempevanskelig. Motivasjon og tålmodighet, det er kanskje det aller viktigste. Og vi er ute etter folk som er genuint opptatt av pianoer. De må være interessert i musikk og musikkliv, og samtidig være netthendt og håndverker. Kombinasjonen er vanskelig å finne. Men det passer like godt for jenter som for gutter. Vi har flinke jenter som holder på. De har vært i mindretall, men det er ikke noen grunn til at det skal være sånn.

alt
Fra åpningen av pianostemmerverkstedet 21. august 2017. Foto: Paal Audestad

Filtrert lytting

Lyden består av en grunntone og en hel masse overtoner, og det er overtonene pianostemmeren er interessert i, forteller Bakke. – Ofte hører ikke folk det vi hører. De hører på helheten, mens vi går inn og hører på overtonenes bevegelser i forhold til hverandre. Det er litt som å se et tredimensjonalt bilde. Du må droppe å se på alt det iøynefallende som er foran i bildet, men se på det du er interessert i. Sånn er det med lyd også; du må filtrere ut hva du vil høre på.

Men så er det ikke lyttingen som er det vanskeligste, når det kommer til stykket, hevder Bakke.

– Det er ikke vanskelig, etter hvert, å finne riktig tone, men hvis du bare setter den fra deg der, og slipper stemmehammeren, så forsvinner den igjen. Da vil pianostemmingen bli borte i løpet av noen timer, eller så fort man begynner å spille. Det som er vanskelig er å få strengen til å finne den posisjonen hvor den står i stemming. Dette er håndlag, og med en god pianostemmer skal det låte bra også etter noen uker, minst, mens med en dårlig pianostemmer, da blir det borte med én gang.

– Vi skal prioritere beinhardt, for vi vet at vi har dårlig tid. To år er lite.

Yrkesrettet utdanning

Før i tiden kunne man leve av å restaurere gamle pianoer og selge dem. Det går ikke lenger. Folk vil ha nytt. Derfor skal vi lære folk å bli moderne pianostemmere, sier Bakke.

– Så vi dropper restaureringsbiten. De som måtte ha lyst til å lære seg det, må gjøre det på egen hånd. Det vi skal lære studentene er vedlikehold og småreparasjoner, og det å holde noenlunde moderne pianoer i gang. Vi skal prioritere beinhardt, for vi vet at vi har dårlig tid. To år er lite. Men vi skal lære dem det de trenger for å leve av det i en moderne verden.

Studentene vil også lære noe om tidligmusikkinstrumenter, som cembalo og klavikord, og om hybridpianoer; akustiske pianoer med digitale elementer inni. Men igjen understreker Bakke at ønsker studentene å jobbe mye med slike instrumenter, må de skaffe seg den kunnskapen selv.

Praksis

Musikkhøgskolen har innredet et verksted for pianostemmerne, der det er plass for arbeidsbenker, verktøyskap og metervis av hyller til smådeler. En pianomekanikk inneholder 6000 deler, og det trengs deler for flere merker. Etter hvert skal pianostemmerstudentene vedlikeholde og stemme instrumentene på skolen. Annen praksis får de ved å bli med autoriserte pianostemmere rundt til forskjellige kunder, og ved å besøke pianoforretninger og noen av de få pianoverkstedene vi har i Norge. I tillegg skal de besøke pianofabrikker i Europa, først og fremst i Tyskland og i Tsjekkia. – Å sende dem til Japan har vi vel ikke budsjett til, sier Bakke, og viser til at den store produksjonen av pianoer og flygler finner sted i Østen. Men selv etter endt pianostemmerutdanning, kan det ta mange år før en pianostemmer kan ta de tøffeste jobbene, fremholder han.

– Skal du gå på jobben i Konserthuset, for eksempel, er det de som mener at du trenger i hvert fall ti år på baken. Du må være så utrolig nøyaktig. Du kan ikke sluntre unna på noe. Og erfaringen du må ha for å håndtere en sånn jobb, tidspresset og illsinte pianister på nakken hvis det ikke blir bra, det er ikke så enkelt. Du må ha en faglig pondus for å trives i den rollen. Jeg håper, og nesten forventer, en litt annen innstilling fra en del pianister nå, når vi kommer opp på høgskolen. Kanskje vi blir kjent med noen av dem vi ellers bare møter i en setting hvor de er kjempenervøse og skal holde konsert. Kanskje det kan føre til at de får et litt annet syn på vår rolle. Det er en bra bieffekt av å få pianostemmerutdanningen inn på Musikkhøgskolen.

alt

Sist oppdatert: 21. august 2017

Ny utdanning for pianostemmere

Pianostemmerutdanningen fører frem til en ny grad, høgskolekandidat. Den har normert studietid på to år og gir 120 studiepoeng.

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Søkerne må gjennomføre den samme gehør- og teoriopptaksprøven som til de fireårige bachelorstudiene. I tillegg må de gjennom en tilpasset lytteprøve, en håndsverksprøve og et intervju.