Håper det blir varige endringer

–  Studentene kan alltid komme til oss , forsikrer studentutvalgsleder, Anna Rødevand. Hun håper ingen studenter sitter inne med slike historier som kommer frem i NRK-dokumentaren ”Don Juan – bak masken”.

–  Vi er veldig opptatt av saken og synes det er sjokkerende. Det er trist å lese historiene, og å skjønne omfanget: at så mange studenter ble rammet , sier leder for studentutvalget ved Norges musikkhøgskole, Anna Rødevand.

#metoo-kampanjen har fått skjelettene til å ramle ut av skapene i alle slags bransjer denne høsten, og denne uken smalt det også for Norges musikkhøgskole. I NRK-dokumentaren ”Don Juan – bak masken” fortelles det om en svensk pensjonert sangprofessor som anklages for seksuelt krenkende adferd av tidligere studenter ved musikkhøgskolene i Oslo og Stockholm. Flere kvinner forteller sine historier, som innbefatter alt fra sjekking til uønsket beføling og nakenfotografering.

–  Vi støtter kvinnene som forteller sine historier, og jeg synes det er modig gjort å stå frem. Det kaster lys over et viktig tema, og belyser ikke bare enkeltsaker, men en ukultur, sier Rødevand.
Inntil dokumentaren ble sendt på P2 denne uken, var hun ikke klar over at slike episoder hadde funnet sted på skolen. Nå håper hun at alle som sitter inne med lignende historier sier ifra.
–  Jeg håper dette gir folk rom for å snakke om det. Hvis det har skjedd med flere, håper jeg de tør å stå frem nå. Jeg håper virkelig ikke at studenter sitter stille med sånne vonde opplevelser.
–  Hvordan synes du skolen har taklet saken?
–  Utrolig fint. Vi forventer jo at de tar avstand fra det som har skjedd, og rektor har vært veldig tydelig og beklaget at noe sånt kunne skje. Jeg forventer også at hvis det kommer flere historier, så tas alle like alvorlig, fastslår Rødevand .

Jeg håper dette gir folk rom for å snakke om det. Hvis det har skjedd med flere, håper jeg de tør å stå frem nå.

– Vit grensene dine

Nå vil studentutvalget ved Musikkhøgskolen ta ekstra grep for å sørge for at det finnes et velfungerende apparat som kan takle eventuelle fremtidige trakasserings- eller overgrepssaker.
–  Vi er åpne for at studentene alltid kan komme til oss. Og fremover vil vi være enda mer åpne og tydelige på at vi kan håndtere vanskelige og alvorlige saker. Og vi kan ta det videre for studentene, dersom de vil det.
–  Hvordan er varslingsrutinene på skolen?
–  Jeg er ikke sikker på om det er godt nok informert om rutinene. Vi har en knapp på nettsiden hvor du kan melde uønsket adferd, anonymt eller med fullt navn. Men det er naturlig at administrasjonen ser på rutinene nå, sånn at studentene føler seg trygge og tas alvorlig, sier Rødevand.
–  Hvordan er studentutvalgets rutiner?
–  Vi har aldri hatt noen slike saker, så vi har aldri fått testet de. Men vi vil samarbeide med ledelsen for at dette skal bli tatt på alvor, og stoler på at ledelsen jobber med det.

I NRK-dokumentaren beskrives et maktforhold mellom lærer og student, som blir særlig tydelig i én til én-undervisningen.
–  Hvordan forbereder dere nye studenter på denne situasjonen?
–  De som begynner på Musikkhøgskolen er veldig vant til én til én-undervisning. Det er både vanlig og nødvendig. Men siden du alene med læreren når undervisningen pågår, er det viktig å vite hvor grensene dine går og stole på egen følelse. Hvis du føler at noe er galt eller har gått for langt, så si ifra. Det er ingen andre som kan være øynene dine i det rommet, sier Rødevand , som selv er fiolinist og på tredje året i sin bachelor.

Hvis du føler at noe er galt eller har gått for langt, så si ifra.

Vil unngå rykter

–  Hvordan er maktbalansen mellom lærere og studenter, synes du?
–  I Norden er det en mye mer åpen og flat struktur og dialog. Men du kommer aldri unna mester/elev-situasjonen, og i mange tilfeller er lærerne folk vi ser opp til. Vi har respekt for lærerne, men den skal aldri være så stor at vi ikke tør å gå mot dem hvis det er nødvendig.
Rødevand er samtidig opptatt av at saken ikke skal føre til mistenkeliggjøring av lærere ved Musikkhøgskolen.
–  Vi vil jo ikke gjøre noe med én til én-undervisningen. De fleste føler seg nok trygg i den.
Hun forteller om skoler i England der slik undervisning nå skjer i rom med vinduer. Det vil hun helst ikke ha noe av her hjemme.
–  Det er ikke det som må til. Det er en holdningsendring.
Men selv om studentutvalgslederen er svært fornøyd med skoleledelsens håndtering av ”Don Juan – bak masken”-dokumentaren, er hun mildt sagt overrasket over at en ansatt ved skolen skal ha forsøkt å stoppe saken.
– Det er helt utrolig at man kan ignorere historiene, og så tvil rundt jentenes fortellinger. Og argumentere med at vedkommende som er anklaget er en viktig kulturpersonlighet! Heldigvis er rektor tydelig på hva han synes om det, og jeg håper ikke dette bidrar til at det skapes rykter på skolen om de ansatte.
For å unngå rykteflom har studentutvalget forfattet en e-post til studentene, som skal sendes ut i løpet av fredagen.
–  Vi kan jo ikke styre samtalene i kantina herfra, men det er viktig at ikke feil person får skylden.

Kjendiser og nettverk

Nå er Anna Rødevand opptatt av å skape langsiktige, gode ringvirkninger av både #metoo-kampanjen generelt og saken som omhandler Musikkhøgskolen spesielt.
–  Til nå har det jo kommet frem mange saker fra jobbsammenheng, men når slike saker settes på dagsorden allerede på studiene, håper jeg at det bidrar til at man blir flinkere til å takle slikt i yrkeslivet.
–  Nå er det full oppmerksomhet rundt tema, men hvordan skal dere sørge for at de gode holdningene bevares når all oppmerksomheten gir seg?
–  Vi vil legge opp til mer åpen diskusjon. Man må lære og vite om hva som skjer for å kunne gjøre noe med det.
Rødevand tror det fremdeles eksisterer mange tabuer – kanskje særlig i bransjer med kjente personer. Hun frykter at det er vanskeligere å si ifra om kjente personer som mange liker, sånn som i tilfellet på Musikkhøgskolen.
–  Står du frem, risikerer du kanskje egen karriere, ikke karrieren til den som har gjort noe galt. Det er jo helt utrolig. Og som frilanser, som mange musikere er, er du avhengig av nettverket ditt. Det kan være medvirkende til at mange ikke tør si ifra. Det blir jo historie mot historie, og det kommer sjelden offeret til gode.
At den tidligere sangprofessoren ved Norges musikkhøgskole og Kungliga Musikhögskolan i Stockholm var en kjent og respektert person, tror Rødevand gjorde saken ekstra vanskelig for studentene som nå forteller hva de ble utsatt for.
–  Særlig når alle andre syntes han var så flott. Da er det vanskelig å stå alene og si ifra. Man vil ikke ødelegge for seg selv, og er redd for ikke å bli trodd. Og det er lett å føle skyld og skam, men det er aldri offerets feil.

Mer åpenhet

Derfor er hun ekstra takknemlig overfor kvinnene som nå har fortalt sine historier.
–  Nå håper jeg historiene virker preventivt også, så det ikke blir like lett å trakassere i fremtiden.
Hun håper også at samtalene og debattene på Musikkhøgskolen blir mer åpne, lydhøre og forståelsesfulle fremover.
–  Jeg ser for meg at kommunikasjonen mellom studenter og lærere blir bedre nå, og at vi snakker mer om slike saker etter #metoo-kampanjen – at lærerne tar det opp seriøst med studentene og ikke tuller med det. Vi vet ikke hva andre har opplevd. Hvis noen sitter inne med opplevelser, skal de føle at det er greit å snakke om, oppfordrer studentutvalgsleder, Anna Rødevand.

Sist oppdatert: 24. november 2017