gro.trondalen.jpg

Harmoni på resept

Kan verdien av en melodi nedfelles i et helsebudsjett? Les samtalen mellom Bår Stenvik og Gro Trondalen i Forskerforum nr. 8 2019.

Gro Trondalen

Professor og seniorforsker ved Norges musikkhøgskole. Hun har tidligere ledet både CREMAH – Senter for forskning i musikk og helse, musikkterapistudiet og doktorgradsprogrammet i musikk. Hun er også utøvende musikkterapeut, og har mottatt European Music Therapy Confederations ærespris (sammen med professor Brynjulf Stige, UiB) for nyskapende teoriutvikling og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner.

En gang tidlig i tenåra ble Gro Trondalen påkjørt av en tankbil. Hun ble gipset fra tå til hofte og måtte være hjemme fra skolen i mange måneder. Utallige timer ble tilbragt ved tangentene. – Pianoet ble et sted jeg kunne spille ut frustrasjon, sinne, glede og frykt. Det var identitetsskapende, sier hun. Sentralt i denne identiteten sto ideer som «Jeg kan uttrykke meg gjennom musikk» og «Musikk er viktig i mitt liv». Slik starter artikkelen i Forskerforum.

Gro Trondalen snakker om komplekse spørsmål som oppstår når man som forsker opererer i grenseområdene mellom humanistiske, estetiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag. I et slikt grenseland befinner musikkterapien seg, et sted mellom musikk, helse og samfunnsmedisin. Gro Trondalen var den første som tok ph.d. i musikkterapi på Norges musikkhøgskole, og ble den første kvinnelige professoren i faget. I dag mener hun at samfunnet har beveget seg i hennes retning, og blitt mer lydhørt for menneskers rett til musikk. Hun siterer fra FNs erklæring om menneskerettigheter, der det står at «enhver har rett til å delta i samfunnets kulturelle liv, og ta del i den vitenskapelige fremgang og dens goder».

– Musikkterapien står i et spenn mellom humaniora og naturvitenskap.

Trondalens doktorgrad var basert på praktisk interaktiv musikkterapi, der hun spilte og sang sammen med unge med spiseforstyrrelser.

Intervjueren og Trondalen snakker om forskjellen på musikkterapi og for eksempel å spille ball sammen. De diskuterer musikken i et reduksjonistisk perspektiv – musikk kun som et middel for å oppnå noe annet. – Musikk åpner for nye dimensjoner som ikke er så lett å sette ord på. Musikken blir et felt vi er i, et felt der den musikalske improvisasjonen drar oss framover. Vi vet fra nevrovitenskapelig forskning at musikk behandles av hjernestrukturer nært koplet til motivasjon, belønning og emosjoner.

– Musikken lar oss uttrykke oss gjennom et annet medium enn å snakke. Den åpner for nye og andre dimensjoner enn ordene gjør. Men det er mye av den samme dynamikken som vi snakker. Stemmetonen går opp og ned, vi ser på hverandre. Møtet i musikkterapien handler om at vi justerer oss mot hverandre. (...) I musikkterapien tar vi tak i ressursene til folk. Hva kan de, hvilket instrument har de lyst til å spille på, det menneskelige valget, vi dyrker det som funker. Men i en naturvitenskapelig modell skal man reparere det som er gått i stykker. Dette er noe av Gro Trondalens refleksjoner i artikkelen i Forskerforum.

– Etter 22. juli ble musikken et felt vi kunne samhandle innenfor.

De kommer også innom antologien Musikk etter 22. juli som kom ut i 2014.

Gro Trondalen snakker om musikkens terapeutiske funksjon, hvordan musikken påvirker oss, hvordan den er knyttet opp mot identiteten vår, og om påført musikk i butikker.

Les hele artikkelen

Hele artikkelen kan du lese i Forskerforum nr 8 2019. Den må lastes ned som pdf.

Faksimile fra Forskerforum nr 8 2019.

 

Sist oppdatert: 23. oktober 2019

Gro Trondalen

Professor og seniorforsker ved Norges musikkhøgskole. Hun har tidligere ledet både CREMAH – Senter for forskning i musikk og helse, musikkterapistudiet og doktorgradsprogrammet i musikk. Hun er også utøvende musikkterapeut, og har mottatt European Music Therapy Confederations ærespris (sammen med professor Brynjulf Stige, UiB) for nyskapende teoriutvikling og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner.