Høre med hele kroppen

– Nå skal jeg spille et musikkstykke for dere! Hold ut hånden og tenk dere at basstonen ligger i hånden! Kjenn vekten av den! Helt her nede, der er den dypeste basstonen. Så lukker dere øynene og følger bassgangen med hånden!

Gro Shetelig snakker med utropstegn bak hver setning.

I et av de kjipeste, kjedeligste rommene på NMH har seks andreårsstudenter samlet seg for hørelæretime. Det henger løse ledninger fra taket og gulvet er knudrete etter trilling av tunge flygelhjul. Rommet er mørkt fordi vinduene er dekket til med treplater på grunn av fasadearbeider. Men stemningen er ikke dårlig av den grunn.

Motorisk minne

Bassgangen fra en av Dvořaks slaviske danser synges på trinntall. De melodiske vendingene skal sette seg i kroppen, det er en del av pedagogikken. Den motoriske hukommelsen gjør at vi husker mye bedre enn om vi bare snakker eller synger.

På slutten forsvinner stemmene, og tallene blir uklare. Gro lener seg over pulten:

– Der forsvant stemmene deres! Hvorfor forsvant de akkurat der? Kan noen forklare meg det?

En student svarer nølende. Så en annen. Alle må svare, og hun dveler aldri lenge ved den samme studenten.

alt

Hørelærespøkelse

– Som om ikke hørelære er flaut nok fra før! er reaksjonen fra studentene når de får høre at hørelæretimen deres skal beskrives på nettsiden. Gro prøver å gjøre det mindre flaut. Det er viktig at studentene skal få leke. Dette er ikke et konsertpodium, men et laboratorium. Her skal det eksperimenteres, det er jo ikke noe vits i å jobbe med det man kan fra før, vanskelighetsgraden økes etter hvert som ferdighetene øker.

Men mange har et hørelærespøkelse hengende over seg fra tidligere undervisning. Læreren plasserte en note foran dem og ba dem bladsynge. Gro prøver å fjerne prestasjonsfokuset med kollektive aktiviteter. Hun bruker aldri lang tid på én student om gangen. Alle er klare for å bli spurt hele tiden, det skjerper dem så de ikke rekker tenke over hva de andre gjør eller presterer.

Praksisnært

– Hvor er tersen i denne akkorden? Snakk på tonen!

Studentene rekker nesten ikke tenke før de svarer, men svaret blir alltid riktig til slutt. Dårlige svar er gull verdt, mener Gro: – Da kan vi resonnere oss frem til det riktige sammen.

Faget har forandret seg siden Musikkhøgskolens tidligste år. Først var det nesten som et universitetsfag, med musikkdiktat og tonetreff. Nå har det blitt mye mer praksisnært og rettet mot hver student sitt hovedinstrument.

Det er det praktiske de setter mest pris på ved faget. Når det går opp for dem at de kan bruke det de får fra hørelære til å beherske hovedinstrumentet sitt bedre.

De avslutter timen med å klappe tretakt mens de synger kvartoler og kvintoler. Alle samtidig.

Tekst og foto: Annika Lisa Belisle

Sist oppdatert: 17. september 2015