Orgel lysspill

Hvordan bevare kirkens musikkarv?

Kirkemusikkstudiet på Norges musikkhøgskole (NMH) har ledige plasser og kirken har ledige kirkemusikkstillinger. Hva skal til for å øke rekrutteringen?

Historie

Kirkemusikkutdanningen ligger til grunn for alle studiene ved Norges musikkhøgskole. Organistskolen ble opprettet i Kristiania i 1883 av Ludvig Mathias og Peter Lindeman. Den ble senere omdannet til Musikkonservatoriet i Oslo, som så ble Norges musikkhøgskole i 1973.

Orgelet i Sandvoldsalen.JPG
Tirsdag 1. mars
kl. 15.00

– Det har lenge vært utfordrende å rekruttere nok kirkemusikere, sier Solveig Christensen. – Det er ikke et nytt fenomen.

Solveig Christensen er ansatt som seniorrådgiver på Norges musikkhøgskole, med ansvar for doktorgradsutdanningen. Hennes egen doktorgradsavhandling, fra 2013, har tittelen Kirkemusiker – kall og profesjon.

– Kirkemusikkutdanningen er rettet mot et yrkesfelt som er klart definert. Det er den tydeligste profesjonsutdanningen vi har, sier hun. – Samtidig er de musikalske kravene og forventningene til en kirkemusiker like høye som til en annen musiker. Det forventes veldig mye av en kirkemusiker.

Utdanningen omfatter blant annet orgelspill, improvisasjon, korledelse, komposisjon, musikkteoretiske fag og fag som gir innsikt i kirkelig praksis.

En kirke i endring

Ifølge Statistisk sentralbyrå går andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke ned, og antall døpte, konfirmerte og kirkelige gravferder går ned. Men flere deltar på kirkelige kulturarrangementer. Kirken er med andre ord i endring, også vår bruk av den.

– Det er kanskje ikke så rart, da, sier Solveig Christensen, – at det er færre som søker jobb i kirken. Kirken i dag blir forbundet med så mye man skal mene. Jeg kan skjønne at det kan være skremmende for ungdom å skulle velge om man skal gå inn i en meningskirke og stå for noe man kanskje ikke kan identifisere seg med. For en generasjon og to tilbake var kirkemusikktjenesten knyttet til en mer enhetlig oppfatning av den kirkemusikalske arven. Nå, når du vet at du skal ut i noe som er blitt mer av et trossamfunn, så oppleves rammene rundt kirkemusikktjenesten snevrere for mange.

«Vi må ikke gi slipp på det vi har brukt århundrer på å bygge opp.»

Kan kirkemusikk være ren kulturarv?

Fordi kirkemusikken er en stor del av både den nasjonale og den europeiske kulturarven, kan man forestille seg at noen ønsker å studere kirkemusikk som et rent kulturfag. Er det mulig? Og kan man bli kirkemusiker uten selv å være personlig kristen?

– Det avkreves ikke noe trosstandpunkt for å komme inn på utdanningen, heller ikke for å gjennomføre og få kvalifikasjonene. Men det forundrer meg om du har lyst til å jobbe i kirken om du er negativ til kirkens budskap, sier Solveig Christensen.

Omfattende kantorkvalifisering

Kirkemusikkutdanningen på NMH er et fireårig bachelor-studium, eventuelt en ettårig videreutdanning som tillegg til annen musikkutdanning. Utdanningen kvalifiserer til kantor i Den norske kirke. Kvalifikasjonskravet for en kantor defineres av Kirkemøtet, det øverste organ i kirken.

Tjenestens formål har formuleringer som viser at arbeidshverdagen kan spenne ganske vidt: «Kantoren /… / skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten.»

Tjenesten er så omfattende, sier Solveig Christensen, at hun gjerne også kan kalle kirkemusikeren for kirkens kulturminister. – Men spør du en kantor hva han er, svarer han som regel organist. Organist er det begrepet som på folkemunne brukes om kirkemusikeren.

Må vise muskler i møte med nye utfordringer

Det synes som om kirkemusikkutdanningen har to store utfordringer fremover. Ett er å få en bedre rekruttering til studiet. Det andre er å utforme studiet slik at det er best mulig samsvar mellom utdanningen og den virkeligheten kirkemusikerne møter ute i menighetene.

Det finnes både ønsker og forventninger om at populærmusikalske genre som pop, rock, rap, viser, gospel skal ha sin plass i kirken, på linje med tradisjonell kirkemusikk. Dette ser vi gjenspeilet i Gudstjenestereformen i Den norske kirke, fra 2011, som har åpnet for et mangfold av musikalske uttrykk. Solveig Christensen deler noen tanker om samspillet mellom utdanningen og virkeligheten studentene vil møte i arbeidslivet:

– Når Den norske kirke nå har tatt de mangfoldsvalgene den har gjort, kan ikke utdanningen bare late som om alt er som før. Utdanningen må også svare på etterspørselen i kirken. Men samtidig må en profesjonsutdanning utvikle et selvstendig kunnskapsgrunnlag, som skal initieres inn i yrkesfeltet. Det må være en toveis kommunikasjon. Derfor kan ikke noen utdanning, heller ikke kirkemusikkutdanningen, legge seg flat og si at nå er det nye trender som gjelder - og så løpe etter. Man må vise litt muskler og si at, se her, vi må ikke gi slipp på det vi har brukt århundrer på å bygge opp. Da blir vi historieløse. Noe av det viktigste utdanningen har å bidra med, er å forvalte en arv. Dette ansvaret er både utdanningens og kirkens, og det skjer mellom dem, ikke i to separate spor. Det kan se ut som om de sporene ikke har krysset hverandre ofte nok opp gjennom årene.

Svarte orgeltangenter

Karin Nelson er professor i kirkemusikk på Norges musikkhøgskole og arbeider med utdanningen på feltet. Hun forteller at rekrutteringen ikke er et problem isolert for Norge. Det er det samme over alt i Europa. Noen steder har de også lagt ned kirkemusikkutdanningen. Hva kan gjøres for å legge til rette for rekruttering?

Prøve orgelspill tidlig

En kirkemusiker må kunne spille orgel, og det er viktig at unge mennesker kommer til og får prøve seg i tidlig alder, sier hun. Karin Nelson arbeider derfor for at kantorene skal ha undervisningsplikt i stillingsbeskrivelsen.

– De som kan yrket, orgelspillet, må lære det videre til neste generasjon. Kirken må gi rom for dette. Om vi vil ha kirkemusikere, må det ligge i tjenesten til de virksomme kirkemusikerne.

«Vi må utvide perspektivet hos våre studenter, slik at det ikke blir tette skott mellom genrene. Gi impulser fra den ene genren til den andre, skape åpenhet i utdanningen. Da vil studentene ha dette med seg ut i menighetene.»

Kan vigsling ekskludere?

I tjenesteordningen for kantorer står det at «Kantoren vigsles til tjeneste», og at «vigslingsliturgien er bestemmende for kantorens tjeneste og livsførsel. Kantoren står under tilsyn av biskopen». Tidligere har praksisen rundt vigsling av kirkemusikere vært noe forskjellig rundt om i menighetene. På kirkemøtet i 2015 ble det vedtatt at vigsling er obligatorisk for nyutdannede kirkemusikere som ønsker tittelen kantor.

– Det kan være en stor avgjørelse å ta, å la seg vigsle. Det er bra for noen, men for andre kan det være et hinder – hvis man brenner for selve kirkemusikken, men ikke har et spesielt forhold til troen. Her kan vi miste noen studenter.

Karin Nelson forteller også at hun har kolleger som i utgangspunktet studerte kirkemusikk kun for musikkens skyld, men som vokste inn i troen. – Denne typen mennesker kan man stenge døren for, på grunn av vigslingen. De kan likevel arbeide i kirken, men da ikke med kantor-tittelen.

Deltid skaper problemer

Dessuten er det et problem at det er mange deltidsstillinger for kirkemusikere, påpeker Karin Nelson.

– Tar man en lang utdanning, en fireårig kandidatutdanning, og skal forsørge en familie, kan man bli i tvil om yrkesvalget hvis det ikke er heltidsstillinger å se frem til.

Hvem bestemmer?

I hvilken grad skal praksisen ute i landet, livet som møter kirkemusikeren, være bestemmende for den utdanningen NMH gir?

– NMH har et ansvar for disiplinen kirkemusikk. Vi må føre tradisjonen videre, men samtidig utdanne kantorer som er attraktive for arbeidsmarkedet. Vi må forene de to hensynene. Man kan ikke bare lytte til hva kirkene vil ha. Det kan være at noen ikke vil ha noe av denne tradisjonen, mens andre vil ha mye av den. Vi må stå med begge beina i virkeligheten, men også føre tradisjonen med kirkemusikk videre til neste generasjon.

Karin Nelson spiller selv forskjellige genre, improviserer med jazz- og folkemusikere og tar det inn som en del av undervisningen, med en bevisst holdning.

– Vi må utvide perspektivet hos våre studenter, slik at det ikke blir tette skott mellom genrene. Gi impulser fra den ene genren til den andre, skape åpenhet i utdanningen. Da vil studentene ha dette med seg ut i menighetene. Men jeg håper at menighetene ikke vender den tradisjonelle kirkemusikken ryggen. Jeg håper de vil ha godt utdannete kirkemusikere. Det har vi her. Det er fantastisk hva de lærere på denne tiden, 4 år. Det skal de føre videre. Men jeg tror utdanningen vil være endret noe – om bare 5 år.

alt

 

 

Sist oppdatert: 25. februar 2016

Historie

Kirkemusikkutdanningen ligger til grunn for alle studiene ved Norges musikkhøgskole. Organistskolen ble opprettet i Kristiania i 1883 av Ludvig Mathias og Peter Lindeman. Den ble senere omdannet til Musikkonservatoriet i Oslo, som så ble Norges musikkhøgskole i 1973.

Orgelet i Sandvoldsalen.JPG
Tirsdag 1. mars
kl. 15.00