Ida Rønshaugen portrett

Hvordan bruker musikere mental trening?

Masterstudent Ida Rønshaugen har utforsket hvordan jazzsaksofonister bruker mentale teknikker i sin øving.

Kan musikkstudenter ha utbytte av mer undervisning i øving? Ida mener dette er noe av det viktigste hun lærer bort til sine egne elever. Selv har hun utviklet en særlig interesse for mental trening:

– De siste årene har jeg blitt nysgjerrig på hvilke fordeler som finnes ved å bruke mental trening innenfor instrumentaløving. Det er fryktelig mange musikere som opplever belastningsskader fordi de står alt for mange timer hver dag og øver på det samme. Mental trening kan være en måte å slippe å slite ut kroppen.

Men hun påpeker at det vil være individuelt hvilke teknikker den enkelte får mest utbytte av, og at kanskje ikke alle vil oppleve mental trening som like nyttig.

– Dette med mental trening er noe som kan være vagt for mange. Folk har gjerne forskjellige forståelser av hva mental trening kan være. Jeg har derfor vært veldig åpen når jeg har snakket med informantene mine, og latt dem bruke sine egne begreper. Jeg har vært opptatt av å se på bredden i hvordan informantene bruker mental trening i sin øving.

Satser på øving

Ida leverte masteroppgaven sin i mai. Hun er en av to masterstudenter ved Norges musikkhøgskole som har fått tildelt masterstipend fra NOKUT via CEMPE – Senter for fremragende utdanning i musikkutøving.

Masterprosjektet hennes knytter seg til CEMPEs satsningsområde øving.

Selv spiller hun jazzsaksofon, og har i sitt masterarbeid intervjuet seks profesjonelle jazzsaksofonister som bruker mental trening på ulike måter for å undersøke hvilket utbytte de har av det.

«Han kunne gå en tur i skogen og få like mye igjen for det som å stå seks timer på øverommet.»

Naturen

Ida så både likheter og ulikheter i hvordan musikerne hun snakket med brukte mental trening. Både yoga, meditasjon og natur ble nevnt.

– Det var særlig én som snakket om naturen. Han fortalte at han kunne gå en tur i skogen og få like mye igjen for det som å stå seks timer på øverommet.

Hva forklarer han det med?

– Det har noe med perspektiv å gjøre. Han pratet om å få tid til å la ting modne. Fra alle naturlydene får han inspirasjon til å gå tilbake til øvingsrommet og lage musikk. Det popper opp idéer på disse turene, sier han.

Foto: Andreas Ulvo. Teksten fortsetter under bildet.

Visualisering

Det var flere som snakket om aspekter som var knyttet direkte til instrumentet. Det å se for seg teknisk vanskelige fraser, for eksempel, uten å stå fysisk med saksofonen på øverommet, var noe informantene hadde utbytte av. Både fingersetting og klang var noe informantene kunne visualisere og trene på mentalt.

Også det litt større perspektivet ble nevnt:

– En informant snakket om å bruke visualisering før han går på en større scene for å roe nervene og øke prestasjonsevnen. Ved å se for seg masse folk, milevis med kø for å komme inn på konserten, får han fram de følelsene som er knyttet til dette, og når han går ut på scenen entrer han med denne innstillingen. Jeg spurte ham om han kunne bli skuffet hvis det da ikke er milevis med kø, sier Rønshaugen.

– Det er ikke så farlig, svarte han, for på det tidspunktet vil han allerede ha den følelsen i seg. Da kan han spille med den feelingen selv om det bare skulle være femten mennesker i salen.

Gir mental trening effekt?

Musikerne hun snakket med bruker mental trening i ulik grad, men alle forteller at de opplever god effekt av å bruke det.

–  Grunnen til at noen av informantene bruker mental trening mindre har ofte med tid å gjøre. Enkelte har brukt mental trening mer tidligere, men så har de stiftet familie og fått barn, og tiden strekker ikke til. De har rett og slett ikke tid til å sette seg ned og jobbe med de mentale øvelsene. Det handler mer om tid enn at de ikke har hatt effekt av det.

–  Men det er vanskelig å svare på spørsmålet om man opplever effekt av mental trening, påpeker Ida. – Vi kan jo ikke vite hvordan det hadde vært om de ikke hadde brukt mental trening.

«Jeg tror flere musikere kunne hatt utbytte av å bruke mental trening mer.»

Lærer fra idretten

Forskning fra idrettsfeltet trekkes gjerne inn når det snakkes om mental trening. Blant annet stiller stipendiat Johannes Lunde Hatfield spørsmål om mentale øvingsteknikker fra idrettspsykologi kan ha positiv virkning på musikkstudenters utvikling. Ida skriver også om mental trening i idrett i sin masteroppgave. Hun mener likevel det er viktige forskjeller mellom idrett og musikk, særlig når det gjelder fokus på konkurranse og resultater. Innen musikk er prosessmålene viktigere, påpeker hun.

Har det vært for lite fokus på mental trening innen musikk?

–  Jeg opplever at idrettsfolk er veldig flinke til å bruke dette, i mye større grad en musikere. Jeg tror flere musikere kunne hatt utbytte av å bruke mental trening mer. Det er skrevet om mental trening også innenfor musikk, men ikke spesifikt med fokus på jazzsaksofon, som jeg vet om.

Ida nevner Kenny Werner, en anerkjent jazzpianist fra USA som har skrevet boka Effortless Mastery. Werner tilbyr ulike mentale verktøy for å håndtere prestasjonsangst og andre utfordringer knyttet til øving og det å utvikle seg som musiker, noe han også snakket om da han gjestet den internasjonale øvingskonferansen i regi av CEMPE i desember 2015.

Sjangeroverskridende?

Tror du det er stor forskjell innen de ulike sjangrene på hvordan man kan bruke mental øving?

–  Jeg tror nok det er en del likheter, men også noen sentrale ulikheter, særlig med tanke på notebruk. Klassiske musikere tilegner seg ofte musikken via noter, mens rytmiske musikere gjerne bruker mer lyd og gehør for å lære musikken. Fordi de bruker ulike måter å lære på, vil de kanskje også bruke mental trening på ulike måter i innlæringsprosessen.

I prosjektene CEMPE driver jobbes det blant annet med øving på tvers av fagfelt og på tvers av sjangre. Å bruke kunnskap fra idrett og psykologi for å utvikle musikkfeltet kan være fruktbart. Antakelig kan musikere fra ulike sjangre også lære av hverandres arbeidsmetoder.

Sist oppdatert: 2. juni 2016