European Creative Futures hovedbilde

Klangen av innovasjon

Man kan være solist på scenen, men ikke i oppbyggingen av sin egen musikalske karriere. Det var et av hovedbudskapene da lærere og studenter fra European Creative Futures-nettverket samlet seg til seminar om entreprenørskap på Musikkhøgskolen.

Flere av de som hadde tatt plass i stolrekkene i Levinsalen torsdag 25. januar hadde reist langt for å være på Norges musikkhøgskole akkurat denne dagen. Det var nemlig første gang nettverket European Creative Futures (ECF) arrangerte et fagseminar rettet mot lærere og fagfolk, og i løpet av to dager skulle delegater fra blant annet Norge, Irland, Finland, England og Nederland utveksle og diskutere erfaringer under overskriften «Education for Music Entrepreneurship».

Det europeiske Erasmus-nettverket ECF har siden 2010 jobbet for å fremme viktigheten av entreprenørskap og relasjonsbygging på tvers av faglige og geografiske grenser i høyere utdanning. I tillegg til NMH består ECF av Cork Institute for Technology (CIT), Lahti University for Applied Science (LUAS), Solent Southampton University (SSU) og University of Applied Sciences Utrecht (HU).

Årlig inviterer nettverket studenter fra alle utdanningsinstitusjonene til et intensivt program viet innovasjon og entreprenørskap. European Creative Futures Intensive Project (ECF IP) ble arrangert på Musikkhøgskolen 26. Januar-4. februar. Men, som en forventningsfull fagansvarlig Andreas Sønning forklarte i forkant av lærerseminaret, det er viktig at også undervisere diskuterer de samme temaene, denne gangen med utgangspunkt i musikk.

– Vi må plante noen frø i organisasjoner med cirka 200-års utdanningstradisjoner forankret i forholdet mellom mester og student – plante noen frø om at vi kan utdanne individualister på et høyt kunstnerisk nivå, og samtidig hjelpe dem til teambygging og gi dem et bredere perspektiv på sine muligheter. For å oppnå dette må vi begynne med oss som underviser i høyere musikkutdanning og de andre scenekunstfagene.

Entreprenørskap – en annerledes undervisning

Klokken 09.00 åpnet Musikkhøgskolerektor Peter Tornquist fagseminaret med å ønske alle velkomne, før Breda Kenny, leder for avdeling for Management & Enterprise ved CIT, engasjert fortalte om viktigheten av en metodikk for utdanning innen entreprenørskap. Hun viste til retningslinjer og rammeverk fra EU som anbefaler entreprenørskap som nøkkelkompetanse, men understreket samtidig at det ikke er nok å bare sette faget på timeplanen. Man må også kunne måle virkningen.

– Vi vet at ECF virker, men vi må hele tiden se på hvorfor og produsere bevis.

Forankret i forskning argumenterte Kenny for hvordan entreprenørskap i utdanning på sikt er med på å skape arbeidsplasser, bedre økonomien, gi økt kreativitet, og forberede studentene på en arbeidsfremtid hvor jobbene vi kjenner i dag kanskje ikke finnes lengre. Som underviser må man også gi studentene spillerom til å utvikle egne ideer, påpekte hun.

– Jeg underviser ikke, jeg fasiliterer. Du må gi slipp, se på ekspertisen i gruppen og la dem lære. Det er en annerledes tilnærming til undervisning.

Breda Kenny: – Jeg underviser ikke, jeg fasiliterer.

Musikk og finans

Roderick Udo er foreleser og forsker ved HU University of Applied Sciences Utrecht, kreativ leder for Appelpop-festivalen i Nederland og jobber i tillegg som manager for artister og eventer via BiGiAM Music Promotion & Management i England. Med en akademisk og profesjonell bakgrunn i økonomi og finans, har han blant annet forsket på hvordan grep fra finansverdenen kan overføres og brukes til å bygge bærekraftige karrierer for musikere.

En grunnleggende kreativitet gir musikere et over gjennomsnittlig potensial til å lykkes som entreprenører, ifølge Udo, som i sitt foredrag pekte på viktigheten av å forberede studentene på et liv etter studiene tidlig i undervisningen.

– Entreprenørskap handler ikke bare om hvordan man skriver en forretningsplan, men om nettverk og samarbeid på tvers av fagfelt. Finansiering handler ikke om hvordan man betaler regninger, men om bærekraftige partnerskap med investorer som skaper engasjement, og hvor begge parter får utbytte av samarbeidet.

Verdi i alle ledd

Som eneste foredragsholder utenfor ECF-nettverket var amerikanske Gerald Klickstein invitert, grunnlegger og tidligere direktør for Music Entrepreneurship & Career Center ved Peabody Institute i Baltimore. Studenter får ofte en utdanning i utøvende musikk uten å lære hvordan de skal designe, organisere og presentere effektive og givende opptredener, påpekte Klickstein, og trakk frem viktigheten av å etablere et publikum og et språk, og i tillegg til det kunstneriske ta høyde for praktiske faktorer, som nok parkeringsplasser og rask servering i baren.

– Vi jobber med studentene for å skape opptredener med verdi. Opplevelsen må matche forventningene, og kanskje også overgå dem på en positiv måte, sa Klickstein, før han åpnet for spørsmål fra salen.

Postdoktor ved Musikkhøgskolen og cellist Tanja Orning var rask til å gripe ordet: Som musiker, hvordan finner man en god balanse mellom publikums forventning og kunstnerisk risiko?

– Vær vågal, men gjør det på en måte som gir deg allierte, rådet Klickstein.

Bjarne Magnus Jensen og Gerald Klickstein.

 

Mer enn musikk

Etter en formiddag viet teksttunge powerpoint-presentasjoner var det et etterlengtet avbrekk når selve samtaleemnet fikk utfolde seg i rommet. Andreas Ljones var invitert til seminaret som et eksempel på godt musikalsk entreprenørskap, og åpnet med å demonstrere hva han har bygget levebrødet sitt på. Med godt grep om hardingfela ga han delegatene et lite show, hvor han spilte mens han stupte kråke nedover midtgangen, til stor applaus.

Ljones var den første som tok Diplomstudiet ved Musikkhøgskolen med hardingfele som hovedinstrument, og har i flere år jobbet som utøver, komponist, produsent og konseptutvikler innen folkemusikk og dans. Han har flere sceniske produksjoner med dansekompaniet Frikar bak seg, har turnert verden rundt med blant annet Alexander Rybak og har i senere tid utviklet produksjonsselskapet Vicomte.

Ljones fortalte hvordan en stor del av jobben er å kontinuerlig lete etter nye måter å leve av musikken på, tilpasset egen livssituasjon.

«Er det ting du ikke ville lært om du ikke hadde vært musikkstudent her?» Spørsmålet kom fra salen.

– Å spille sammen med andre. Jeg tror jeg lærte mer av studentene enn professorene.

Igjen, fra salen: «Er det noe du ikke lærte som student her, som du skulle ønske du lærte?»

– Jeg fant ut at det jeg ikke lærte på skolen måtte jeg lære en annen plass. For meg har det vært naturlig å hente kunnskap fra over alt. Men jeg tror kanskje man må gjøre basen for studentene bredere, det må handle om mer enn bare musikken. Samtidig, hvis de ikke har kjernekunnskapen tror jeg ikke det er mulig å gjøre andre ting. Ikke gå ut for bredt, sa Ljones, og påpekte at entreprenørskap handler mye om å feile.

– Jeg prøver og feiler, prøver og feiler. Du kan ikke være entreprenør uten det. På en måte er det å feile et suksesskriterium.

Behov for «en bredere definisjon»

– Mange har et stereotypisk bilde av en entreprenør som en mann i dress på et kontor, forteller Kenny i en kaffepause.

– Jeg tror vi må se på en bredere definisjon av entreprenørskap, særlig i utdanning, slik at vi legger til rette for entreprenører, men også for de som er entreprenøraktige – de som er ressurssterke innenfor sine felt, som har initiativ og ideer, og handler på ideene.

I tillegg til å lede avdelingen for Management & Enterprise ved CIT, er Kenny leder for Campus Enterprise Entrepreneurship Network og styremedlem i European Council for Small Business & Entrepreneurship. Gjennom arbeidet sitt har hun forsket på ulike typer entreprenører, og forteller at suksessfulle entreprenører først og fremst ser på seg selv som en ingeniør eller annen type fagperson. Identiteten ligger i det de brenner for, noe mange musikere nok vil kunne kjenne seg igjen i: I løpet av dagen nevnte flere av foredragsholderne hvordan musikere har en tendens til å skygge unna når entreprenørskap nevnes i kunstnerisk sammenheng. Ifølge Kenny handler det kun om språk.

– Noen ganger kaller man det ikke entreprenørskap, man kaller det kreativitet. Studenter melder seg kanskje opp til et fag om kreativitet, men ikke til et fag om oppstart og business, selv om du kanskje lærer det samme i begge. Det handler om kommunikasjon, om merkelapper og språk. Noen ganger kommuniserer man på en måte som fremmedgjør publikummet man vil nå, forklarer Kenny.

Styrke i samarbeid

Lærerseminarets første kveld ble avsluttet med konsert i Levinsalen med flere av de deltakende studentene fra ECF IP. Blant disse var pianist Dragoș Cantea, som studerer til mastergrad i utøvende piano ved Musikkhøgskolen og samtidig tar en doktorgrad i hjemlandet Romania. I kraft av sitt virke som foreleser i Romania, deltok han både på lærernes fagseminar og det intensive studentprogrammet. I etterkant av begge arrangementene beskriver han årets ECF-program som «en tankevekker».

– En viktig generell lærdom jeg tar med meg er å ikke bare fokusere på mine profesjonelle egenskaper, men også de overførbare – lederskap, økonomi, å tale foran en forsamling, egenskaper jeg har lært gjennom ulike erfaringer eller fra venner og familie.

Cantea trekker frem «cluster» som et viktig nøkkelord fra ECF-programmet, viktigheten av å utfordre andre kreative sektorer for å kunne realisere egne ideer.

– Om det er grafisk design, markedsføring, økonomisk administrasjon eller sang, jeg tror tverrfaglige team kan være svaret på forbannelsen som klassiske musikere har hatt så lenge – å jobbe alene.

Tverrfaglig fokus

En evaluering av årets ECF IP viser at de deltakende studentene har hatt en positiv opplevelse av det intensive programmet, hvor de har jobbet med alt fra kartlegging av kreative markeder i Europa til folkefinansiering eller crowdfunding, og selvpromotering i form av foredrag, ekspertmøter og gruppearbeid.

– I år er det niende året vi gjør ECF IP. Opplevelsen er at lærerteamet i seg selv er et godt eksempel på betydningen av et tverrfaglig supplerende kompetanseteam, sier fagansvarlig Sønning i etterkant av ECF-seminarene, som er utviklet i samarbeid mellom ECF, NMH og Senter for fremragende utdanning i musikkutøving (CEMPE).

Sønning har jobbet med å bygge opp kulturprogram for norske myndigheter og næringsliv i inn- og utland siden 90-tallet. Som akademiker, utøver og kunstnerisk ansvarlig produsent har han erfart kulturelt entreprenørskap fra flere vinkler, og var selv en del av det faglige programmet hvor han tok for seg konsertdramaturgi som verktøy for entreprenørskap. Han beskriver drøftingene i kjølvann av fagseminaret som en bekreftelse på at det kunstneriske innholdet i utdanning bør være mer konkret yrkesforberedende, med målrettet konseptutvikling, programskaping og scenefremtreden.

– Mens andre utdanninger klarer å kombinere utdanning for, om og gjennom innovasjon og entreprenørskap – det vil si å inkludere et praksiselement – er praksisdelen en utfordring for utdanning av utøvende og skapende musikere, sier Sønning.

– For å oppnå et høyt kunstnerisk nivå behøves fokus på det kunstneriske, ingen tvil om det. Det er frykt for reduksjon i nivå ved å dele fokus med støtteemner, som er yrkesforberedende på andre områder enn de rent kunstneriske. Den frykten er overdrevet, da voksne profesjonelle mennesker kan og må kombinere faglig utvikling og samtidig se sin kompetanse satt inn i en samfunnsfunksjon. Det bør være både motiverende og styrende for hva slags innhold og metoder man arbeider med. Praksisdelen er ofte ivaretatt ved konkurranser og spesielle oppgaver som skal løses tilknyttet innovasjon og entreprenørskap. Dette kunne vært overført også til musikkutdanningene.

Entreprenørskap er til en viss grad inkludert i de obligatoriske planene hos NMH, men hovedsakelig dekket som valgfag, påpeker Sønning.

– Vi ser at Junior Achievement Worldwide i Europa og Ungt entreprenørskap i Norge tilbyr samarbeid med høyere utdanning for å opprette praksisopplegg og studentbedrifter. Dette ble nevnt som mulige løsninger i drøftingene. Studentene må finne samarbeidspartnere og oppdragsgivere også utenfor de tradisjonelle kulturarenaene.

Utsagnet underbygger Kennys ønsker for utfallet av ECFs fagseminar om musikalsk entreprenørskap i utdanning.

– Nummer én er å gjøre folk oppmerksom på verktøyene og rammeverkene som allerede finnes. Vi trenger ikke starte med blanke ark. Det finnes rammeverk og modeller innenfor andre disipliner som kan brukes i musikkutdanningen. Det gjelder å plukke det som er relevant, bruke ressursene og nettverkene, og engasjere studentene.

European Creative Futures 3

Sist oppdatert: 22. februar 2018