Peter Tornquist gestikulerer

Kvalitet – kjernen i vår virksomhet

Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning kom i slutten av januar. Den passer som hånd i hanske for Norges musikkhøgskole, sier rektor Peter Tornquist, ikke minst fordi den setter studenten i fokus.

– Tradisjonelt har musikkutdanningen vært veldig styrt ovenfra. Vi har hatt store mestere, anerkjente musikere, som har bestemt i detalj hvordan studenter skal lære. Sånn har musikkutdanningen egentlig vært i århundrer. Det vi ønsker i dag er at studentene ikke bare er lærlinger, men så tidlig som mulig settes i stand til å være selvstendige, ha sine egne tanker, sin egen profil, føle eierskap til sin egen utdanning.

Kvalitetsmeldingen sier at utdanningene må være relevante for samfunnets behov for arbeidskraft og kompetanse. Hvor ser du at dette kan komme i konflikt med studentenes selvstendige tenkning, musikkfaglige synspunkter eller tradisjoner?

– For Musikkhøgskolen er dette med samfunnets behov ganske sentralt. Vi er nødt til å balansere mellom det å tilby en utdanning som samfunnet etterspør og det å være i stand til å påvirke samfunnet med en type kompetanse de ikke visste at de trengte.

Hva slags kompetanse kan det være?

– Den kreative musikeren er etter alt å dømme noe som må vektlegges mer; musikere som er dypt spesialiserte på et fagområde og allsidige nok til å gå inn på tvers av kunstneriske prosesser. Skillet mellom utøvende og skapende musikere er i ferd med å miste sin betydning. En utøvende musiker forventes å være medskapende, medimproviserende og medkomponerende. Musikklivet har kanskje ikke stillinger til den type musikere i dag, men hvis du kommer med den kompetansen til en kulturskole eller et orkester, er jeg overbevist om at det vil farge utviklingen av arbeidsplassen, at samfunnets behov vil farges av den kompetansen vi utvikler hos studentene.

Hvorfor er dette en ønsket utvikling?

– En av grunnene til at vi holder oss med kunst og kultur i et samfunn, er at kunsten kan være med å stille spørsmål. Spørsmålene trenger ikke alltid være samfunnskritiske eller politiske, men kunstneren har evnen til å se ting i et litt annet perspektiv enn mange andre. Det er viktig at vi klarer å levere de medarbeidere, medborgere, som faktisk kan stille de spørsmålene i samfunnet.

Det er krav i kvalitetsmeldingen om å bruke undervisningsformer som gjør studentene mer aktive. Hva vil det si for Musikkhøgskolen?

– Det betyr at vi skal ta i bruk enda flere studentdrevne aktiviteter. Vi har hatt stor suksess med det gjennom mange år, for eksempel studentinitierte ensembler og prosjekter. Dette er en viktig læringsarena for studentene, der Musikkhøgskolens rolle egentlig bare er å legge til rette og ikke blande seg for mye inn. Den formen for undervisning ser jeg vil komme mer, i kjølvannet av kvalitetsmeldingen.

Hva med digitale læringsformer?

– Vi har en rekke planer for den nye teknologien. Unge talenter, som sitter spredt rundt om i landet, de kan vi nå gjennom nettbasert undervisning, til og med ha mulighet for samspill og bandøving på nettet. Poenget er at talentene er der ute. Det er vår jobb å legge undervisningen opp slik at vi når dem. I mye av teoriundervisningen; musikkhistorie, gehør, satslære, pedagogikkemner, vil vi også ta i bruk nettbaserte ressurser, ikke for å erstatte den nåværende undervisningen, men for å supplere den. Vi kommer til å sette i gang tiltak på dette allerede i løpet av dette året.

Kvalitetsmeldingen har som mål at norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er «aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet». Hvordan stemmer dette for studentene på Musikkhøgskolen?

– Det er en klar forventning om at norske musikere skal utdannes for å kunne gå ut i et internasjonalt marked. Det gjør mange av våre studenter allerede, men det avgjørende er ikke om de lykkes på verdensturnéer eller i å etablere seg i Japan eller USA. Det viktige er at de som ønsker det, skal ha kunnskapen, ferdigheten og selvtilliten til å gjøre det.

Studentene skal møte en forventning om å ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden, står det i Kvalitetsmeldingen. Hvordan kan Musikkhøgskolen motiverer til at en større andel av studentene reiser ut?

– Det er helt klart en ambisjon som vi kommer til å forsterke i årene som kommer, ikke bare fordi kvalitetsmeldingen peker på det, men fordi vi trenger å bevisstgjøre studenter på at det er impulser og kunnskap i andre land som er viktig for deres utvikling. Litt over halvparten av våre masterstudenter er utenlandske, og av akkurat samme grunn som de er her, bør våre studenter reise ut. Man må være villig til å la norskheten ligge hjemme og være åpen for at det finnes andre måter å være musiker på ute i verden. Og disse måtene trenger vi å kjenne til.

Mange mener at kvaliteten går ned flere steder i samfunnet. Er kvalitetsmeldingen et tegn på at kvaliteten er truet i høyere utdanning?

– Vi må ikke glemme at kvalitetsmeldingen er beregnet for hele den høyere undervisningssektoren. Noen steder er kvaliteten under press. Men det er en problemstilling som ikke gjelder oss i like stor grad. Like fullt så er det sånn, at hvis vi skal lykkes med det vi gjør, så må vi være helt på toppen av næringskjeden når det gjelder kvalitet. Så brutalt er kulturlivet. Hvis du ikke når opp i den nasjonale konkurransen, så vil du aldri ha noe i et internasjonalt marked å gjøre. Derfor er det så viktig at vi setter kvaliteten i førersetet.

Hvordan skal Musikkhøgskolen finne «den nye studenten» som både skal være talentfull på et instrument og åpen for varierte behov i musikklivet?

– Det er et av målene i den strategien vi legger til grunn nå; å rekruttere nye studentgrupper med et mangfold av kunstneriske og kulturelle referanser. Jeg er opptatt av at vi skal gå ut i samfunnet og se hvilke miljøer som produserer talenter. For eksempel innenfor musikkteknologi og nye uttrykk, der vi ser selvlærte talenter. Hvordan kan vi fange dem, hvordan kan vi gi dem et tilbud? Og hvem er det i innvandrerkulturene som kan ha nytte av den type fordypning som en høyskole kan gi? Sånn kan man fortsette. Det er så mye talent ute i samfunnet, som ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i Musikkhøgskolens tilbud i dag.

Norges musikkhøgskole bygger på den klassiske tradisjonen, og hovedvekten av studentene spiller klassisk musikk. Hvordan ser Musikkhøgskolen ut om ti år?

– Den vil se vesentlig annerledes ut når det gjelder studentsammensetningen, og den vil se delvis annerledes ut når det gjelder utformingen av studiene. Men det som ikke kommer til å være endret, er den grunnleggende verdien som gjelder kvalitet og nærheten til den klingende musikken. Det er kjernen i vår virksomhet.

Intervjuet er hentet fra Årsrapporten for 2016. Rapporten kan lastes ned som pdf og deles ut i hyllene til alle ansatte.

alt

Sist oppdatert: 27. mars 2017