Måseidvåg dirigerer

Med pensel på orkesterfargen

Fire års studier er avsluttet. Nils Erik Måseidvåg dirigerte Kringkastingsorkesteret på sin avsluttende eksamen.

Han tegner små sirkler i luften før den andre hånden avslutter tonen i det pekefingeren og tommelen møtes.

- Vi tar det en gang til, sier han. Hendene heves, taktstokken hviler et lite øyeblikk før den med et hugg markerer første slaget i takt 22 i Sibelius 4. symfoni, andre sats.

Nils Erik Måseidvåg dirigerer Kringkastingsorkesteret på en av prøvene før hans eksamenskonsert i Store studio i NRK. Han er vennlig, men bestemt. 22 år, og den første ved NMH som tar bacheloreksamen i direksjon.

- Det har vært en ubetinget suksess fra første stund, sier Sigmund Thorp, som har ansvar for utdanningen. Selv om NMH for flere år siden startet opp tilbud på masternivå, legges det nå opp til å få unge dirigentspirer inn i et seksårig løp.

- Vi ser umiddelbar progresjon, sier Thorp. – De er sultne på kunnskap og blir fort gode.

Bak alvorlighetsrynkene

- Når jeg ser på musikerne i orkesteret, kan jeg føle at noen synes det jeg sier er idiotisk. For det finnes noen steinfjes blant dem, og jeg ser flere alvorlighetsrynker. Men de samme kommer gjerne bort til meg i etterkant fornøyd med instruksjonene, sier Måseidvåg. - Man må tørre å gå hele veien fram til konserten. Så får evalueringen komme i til slutt.

I tillegg til Sibelius sto Sæveruds Symfoni nr. 6 og Coplands berømte Klarinettkonsert på repertoaret. Store verk, og delvis mørk musikk. - Selv om Copland har en letthet i seg, sier Måseidvåg, som i dette verket fikk med seg en annen eksamenskandidat, nemlig klarinettisten Victor Alsén, som holdt sin diplomeksamen ved NMH. - Opprinnelig var dette musikk bestilt av jazzklarinettisten Benny Goodmann, og vi hører tydelig at Copland var jazzinspirert da han skrev verket. - Som i tillegg til Alsén ble spilt av en kammermusikkbesetning av Kringkastingsorkesteret.

Særegne orkesterfarger

Drømmen til Måseidvåg er å jobbe profesjonelt i Norge og utlandet, og særlig kjenner han en dragning mot særegne orkesterfarger. - Da må jeg til Tsjekkia, blant annet, sier han. For orkesterklangen er blitt ganske standardisert. - Tonen i noen av de østeuropeiske orkestrene er kanskje ikke sofistikert, men den er særegen. Det liker jeg veldig godt, sier han.  

Men før det venter masterstudier fra høsten.

Om arrangementet i Store Studio

Sist oppdatert: 29. mai 2015