Reflektert kunst?

- Selv ikke en nyskapende tolkning av et verk er et kunstnerisk utviklingsarbeid med mindre vi vet hva som er nyskapende med det. Det hevder journalist og musikkforsker Magnus Andersson i dette intervjuet. Debatten om refleksjon i kunstnerisk utviklingsarbeid fortsetter på Litteraturhuset tirsdag 22. september.

– Hvordan kan vi måle refleksjon i kunstnerisk utviklingsarbeid?

– Vi kan – og jeg mener at vi bør – bruke vanlig standard fra forskningen, men vi må legge en annen betydning i ordene. Å ha en problemstilling betyr at vi er klar over hva vi utvikler. Metoden er våre tanker på hvordan vi går frem for å skape noe, og etterprøvbarheten betyr ikke nødvendigvis at vår forskning er riktig eller gal, men at det er mulig for andre å følge utviklingsprosessen og at de kan skjønne hva i vårt arbeid som er vunnet. På samme måte kan alle andre begreper fra forskningen gi mening i kunstneriske utviklingsarbeider.

– Bør kunstnerisk utviklingsarbeid få nytt navn?

– Ja, jeg mener at vi burde bruke begrepet «kunstnerisk forskning», men det er meget viktig at vi er klar over at vi bruker forskningsbegrepet på kunstens premisser. Det er rett og slett altfor mange prosjekter som jeg ikke skjønner bæret av, og det kunstneriske forskningsbegrepet gir oss klarere standarder å forholde oss til uten å låse oss til normalforskningens rigide metodiske krav.

– Hva slags kunnskap utvikles i et kunstnerisk utviklingsarbeid?

– Hvis det skal være noen mening med å utvikle noe må vi jo vite hva som utvikles, og langt fra alle som driver med kunstnerisk utviklingsarbeid er klar over dette. Vet vi dette, og har vi en tanke om hvordan det kunstneriske materialet er blitt forandret underveis, så har vi kunnskap – selv om denne kunnskapen er praktisk.

alt

Magnus Andersson

– Hvor nødvendig er den eksplisitte kunstneriske refleksjonen?

– Helt nødvendig. Selv ikke en nyskapende tolkning av et verk er et kunstnerisk utviklingsarbeid med mindre vi vet hva som er nyskapende med det. Men vi kan reflektere på mange måter, og ved å bruke andre medier, forelesninger, forklaringer og demonstrasjoner kan vi reflektere på kunstnerens premisser. 

– Hva ville standard for en god kunstnerisk refleksjon være?

– Igjen, det er forskningens standard, men oversatt til kunstens premisser. Så er det essensielt at også de som ser, lytter, danser eller nyter til et kunstnerisk utviklingsarbeid også er kunstnere i sin måte å omgås refleksjonen. Hvis refleksjonen ikke krever mottakerens aktive deltakelse har vi neppe med kunstnerisk utviklingsarbeid å gjøre, men med de tradisjonelle kunst-vitenskapene å gjøre.

Tekst: Anders Eggen

Sist oppdatert: 18. september 2015