BMX med Njål Ølnes 2000.jpg

Stor jazz gror fram av små tegn

Når et jazzband improviserer fritt, er det ikke bare kroppslige gester som viser vei i samspillet. Også i selve musikken fins små hint om det som skal komme, klanglige tegn – til den som kan lytte.

Fri improvisasjon blir gjerne betraktet som noe mystisk, og det med god grunn. For hva er det egentlig som skjer når musikken blir til, der og da, i et samspill, uten at musikerne på forhånd har avtalt hvordan de skal gjøre det? I utgangspunktet har de verken gjort avtale om struktur eller rekkefølge, de har heller ikke sagt hvem som skal gjøre hva.

- Fri improvisasjon dreier seg ikke bare om spontanitet, men også om strategi. I samspillet mellom musikerne forhandles det hele tiden om posisjoner og form, fra det åpenbare til det helt subtile, sier Njål Ølnes, selv jazzmusiker. Han har analysert det friimproviserte samspillet i jazzkvartetten BMX, der han selv er saksofonist.

- Så du har avmystifisert improvisasjonens kunst?

- Bare delvis. Det mystiske, som har med en slags urkraft å gjøre, følelsen av å være bundet sammen i musikken på uforklarlig vis, det er fortsatt mystisk – og vakkert. Men hva som faktisk skjer, fra de små tegn til de store former i musikken, er samtidig blitt mer avklart.

Tegn blir tolket i brøkdelen av et sekund

Musikk er ment å lytte til, men å lytte er ikke det samme som å høre, påpeker Ølnes.

- Fordi neste gang du hører det du hørte første gang, hører du nye ting i musikken. Ved stadig å kunne høre flere nyanser, ligger det en slags ferdighet i det du gjør. Det fascinerende, som er ett av mine funn, er hvor fort dette går. Det tar ikke mer enn en brøkdel av et sekund før vi oppfatter, tolker, og tar musikalske valg om veien videre.

Fritt improviserende musikere er spesielt gode til å plukke opp små hint i musikken. Det er derfor de aner hva medspilleren kommer til å gjøre, før han gjør det, sier Ølnes.

- Hva er det viktigste du har funnet?

- Betydningen av det kollektive minnet.

Et band som har improvisert fritt sammen over lang tid, kan sies å ha både en felles bevissthet og en kollektiv underbevissthet. Når de tråkker opp til da ukjente musikalske stier sammen, vil de etablere kollektive minner om musikalske steder de har vært på, et slags felles mentalt kart, forklarer Ølnes.  

- Improvisasjonen sett som øyeblikkets kunst er sånn sett misvisende, for musikken er alltid på vei. Vi hører den alltid i lys av minner om musikken som var, og med en forventing om det som skal komme. Å lytte til noe som skal skje i ettertid høres ut som et paradoks. Men det er det vi faktisk gjør i det improviserte samspillet, sier jazzsaksofonisten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

alt

Njål Ølnes, saksofonist i jazzkvartetten BMX, har tatt for seg det friimproviserte samspillet i eget band og analysert det ved hjelp av auditiv sonologi, et verktøy utviklet ved Norges musikkhøgskole. Foto: Katinka Hustad

Nyttig å vite at man snakker om det samme

Ølnes har i sin studie tatt i bruk auditiv sonologi , et analyseverktøy utviklet ved Norges musikkhøgskole gjennom 35 år, av professor Lasse Thoresen og kolleger. Verktøyet er aldri før blitt brukt for å analysere fri improvisasjon. Det er heller ikke blitt forsket på selve formdanningen i denne musikken, før nå.

- Dette er et område som etter min mening er blitt neglisjert i forskningen. Mye har dreid seg om selve kommunikasjonsaspektet i den frie improvisasjonen, sier Ølnes. Han tror noe av årsaken til at de musikalske formene i friimprovisasjon ikke er blitt analysert før, har å gjøre med en generell romantisering av øyeblikkets kunst.

- Man henfaller lett til tåkeleggende metaforer når man snakker om fri improvisasjon. Men for musikerne er improvisasjonen ikke først og fremst mystisk, den er praktisk.

Det er behov for nye og konkrete begreper i samtalen om frijazz, sier Ølnes. Han håper studien han har gjort, kan gjøre mer enn å øke bevisstheten om de prosessene som går for seg i improviserte jazzsamspill.

- Det er også et mål å bidra til et mer presist språk, et språk som utøverne kan dra nytte av i sitt musikalske virke, men som også kan gjøre det lettere å samtale med utøvere innenfor andre sjangre.  Økt bevissthet og et mer presist språk har dessuten en opplagt nytteverdi innenfor undervisning.

Analyse til bruk også for musikeren

Auditiv sonologi er en form for konsentrert lytting til bestemte sider av musikken. Gjennom repeterende lytting og konkretisering av hva det er en hører, vil en få med seg stadig flere nyanser av spillet, forklarer Ølnes. Han mener analysen, i hans videreutviklede versjon, er et godt redskap også for improvisasjonsmusikeren.

alt

Avhandlingen ”Frå små teikn til store former – analysar av det improviserte samspelet med hjelp av auditiv sonologi” er interaktiv og inneholder både tekst, lydfiler og audiovisuelle figurer som kan avspilles. 

- Blir ikke det frie og spontane borte med bevisstgjøringen?

 - Det har med tid å gjøre. Hvis vi rett før en konsert har snakket sammen og bestemt noen fikse ideer, kan det være oppskriften på en katastrofe: Vi lytter for langt fram, fyller oppmerksomheten vår med det som skal skje i stedet for det som faktisk skjer.

Men analysen kan brukes til å øve opp lytteferdighetene, påpeker Ølnes. Improvisasjonsmusikeren må øve for å kunne endre sin musikalske handlemåte.

- En del gester og spillemåter blir automatiserte. Det gjelder å bli klar over dem, og dermed kunne endre seg. Da vil auditiv sonologi komme utøveren til hjelp.

Last ned Njål Ølnes' avhandling som ebok eller interaktiv pdf
Les meir om Njål Ølnes' prosjekt

Sist oppdatert: 25. april 2016