alle synger på toppmøtet om musikkterapi.jpg

Toppmøte, musikkterapi i psykisk helse- og rusfeltet

Det var venteliste og stort engasjement da politikere, fagfolk og forskere samlet seg til toppmøte om musikkterapi i psykisk helse- og rusfeltet på Norges musikkhøgskole.

– Jeg tenkte mens jeg stod her ute at vi skulle begynt møtene våre på samme måte vi også, da blir man litt løfta!

Marianne Borgen (SV), ordfører i Oslo kommune, høster store smil fra det fullsatte auditoriet på Norges musikkhøgskole (NMH), hvor ledere, fagfolk, forskere, brukerorganisasjoner og politikere fra hovedsakelig Østlandet er samlet til toppmøte om musikkterapi i psykisk helse- og rusfeltet. For få minutter siden stod hele forsamlingen i foajeen utenfor og sang en flerstemt versjon av Bob Marleys Three Little Birds under ledelse av musikkterapeut Erlend Barratt-Due Solum.

– Dere gir helse gjennom kultur og musikk, fortsetter Borgen, som med sin innledende reaksjon illustrerer det dagens programposter bekrefter: Det er sammenheng mellom musikk og helse.

Marianne Borgen sitter i salen mellom Inga Marte Thorkildsen og Karette Stenseth

Lokale erfaringer

Toppmøtet ble avholdt torsdag 9. november i regi av Norsk forening for musikkterapi, Senter for forskning i musikk og helse ved NMH (CREMAH), Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og Nasjonalt kompetansenettverk for musikkterapi i rusfeltet. Målet med dagen var å spre kunnskap om musikkterapi, og diskutere og iverksette implementeringen av behandlingsformen innenfor psykisk helse og rus.

Erfaringer fra både kommuner, sykehus, institusjoner og uteseksjon ble delt og diskutert i løpet av dagen. Spesialrådgiver Malin Taihaugen ved Kompetansesenter rus region øst rapporterte fra Sør-Odal, en av de første kommunene til å ta i bruk musikkterapi som et integrert behandlings- og oppfølgingstilbud for personer med rusproblemer. Taihaugen fortalte hvordan brukerne selv beskrev opplevelsen av musikkterapi som mindre stigmatiserende enn andre behandlingstilbud, med mestringsfølelse og bedret psykisk helse som resultat.

Fra Fredrikstad kommune kom musikkterapeut Daniel Kristiansen og avdelingsleder Marianne Otterstad Næss fra avdeling psykisk helse og rusmestring, og delte sine erfaringer om viktigheten av forankring av musikkterapi i ledelsen gjennom en felles visjon for integrering. Begge løftet frem tverrfaglig samarbeid som en avgjørende faktor for vellykket implementering, et aspekt som ble poengtert flere ganger i løpet av toppmøtet. Børge Erdal, leder for Uteseksjonen i Oslo, meldte om positive resultater ved bruk av musikkterapi i arbeidet med å nå alternative ungdomsmiljøer, mens musikkterapeut Simen Krogstie Lagesen delte innblikk fra sitt arbeid med musikkterapi i grupper ved Tyrili Kampen.

Positive politikere

I tillegg til Borgen var også Inga Marte Thorkildsen (SV) til stede. Byråden for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo berømmet initiativet til toppmøtet og trakk frem brukerkunnskap som en viktig faktor for videre arbeid.

– Vi må ha mye mer brukerkunnskap slik at vi kan gi et ordentlig tilbud som tar vare på hele mennesket, sa en engasjert Thorkildsen, som lovet å bidra til å heve respekten for musikkterapi som behandlingsform.

Inga Marte Thorkildsen snakker og gestikulerer

Helsedirektoratet, representert gjennom seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt, løftet frem musikkterapi som en kunnskapsbasert behandlingsform med god effekt, og pekte på viktigheten av å utdanne flere musikkterapeuter årlig for å sikre et bredt nedslagsfelt samt høy kvalitet på behandlingen.

Musikk versus medisin

Førsteamanuensis Karette Stensæth er leder for CREMAH, en av de fire arrangørene bak toppmøtet. Ifølge Stensæth har statens nasjonale retningslinjer for behandling av psykose, rus og avrusning vært en viktig bakgrunn for initiativet. I retningslinjene anbefales musikkterapi, og innenfor psykose, med høyeste evidensnivå.

– At musikkterapi er anbefalt i disse retningslinjene betyr at mange burde få et musikkterapitilbud som ikke får det. Det blir viktig å implementere musikkterapi som en del av et tverrfaglig tilbud, sier Stensæth.

Arbeidet er allerede i gang fra flere hold. I Bergen har blant annet forskningsmiljøer og helseforetak gått sammen i kunnskapsklyngen POLYFON, og laget en implementeringsmodell for å fremme musikkterapiforskning og praksisutvikling i regionen. I Oslo jobber CREMAH med å skape direkte kontakt mellom brukere og institusjoner. Men det er fortsatt behov for mer kunnskap ut i institusjonene, virksomhetene og kommunene, ifølge Stensæth.

– Vi skal ikke stikke under en stol at det fortsatt hersker stor tro på at medisinsk tilnærming alene kan hjelpe brukere. Dette er det vanskelig å rokke ved. Musikkterapien representerer ofte andre verdier – her er de humanistiske, sosialfaglige og kunstneriske verdiene mer fremme. Dertil tilhører de relasjonelle og de dialogfilosofiske perspektivene. Medisinske og samfunnsvitenskapelige perspektiver kommer gjerne lenger ned på lista, men er ikke utelukket. Det er viktig at musikkterapi ikke blir fremstilt som en konkurrent til andre perspektiver, men som et supplerende tilbud.

CREMAH-lederen snakker på vegne av en samlet arrangørgruppe når hun sier at hun er svært fornøyd med resultatet av toppmøtet.

– Jeg og vi ble alle positivt overrasket over den store interessen. 107 var påmeldte, og det var mange på venteliste. Vi fikk også høre en ordfører, en byråd, flere ledere og politikere snakke svært kunnskapsrikt om musikkterapi. Det er gledelig. Er vi kanskje kommet til et veiskille nå, der en fornuftig og god forståelse for musikkterapi er etablert blant folk?

Brukeren i fokus

Blant knippet av fagfolk, forskere og politikere samlet på toppmøtet, var også brukerperspektivet representert. Angelica Kjos fortalte hvordan en barndom preget av seksuelt misbruk og rus førte til et liv som narkoman og senere som psykiatrisk pasient på tung medisinering. Hun ble levnet lite håp om å noen gang kunne returnere til et normalt liv, men fant hjelp og gjenklang hos musikkterapeut og førsteamanuensis Hans Petter Solli. I dag er Kjos rusfri på femte året, og sammen med sin tidligere terapeut fremførte hun to egenkomponerte låter, skrevet som en del av behandlingen. Oppfordring hennes til salen var klar:

– Vær så snill, implementer musikkterapi. Vi må begynne å skifte fokus. Det er for mange diagnoser. Vi trenger behandlingsformer som er ressursorienterte, og som løfter mennesket opp.

Solli har i flere år jobbet som musikkterapeut ved Lovisenberg diakonale sykehus, hvor han har vært med på å opprette to faste musikkterapeutstillinger – én på sengepost samt én på DPS, sykehusets distriktspsykiatriske senter, hvor han er ansatt i dag. Han er svært fornøyd med å ha bidratt til å få musikkterapi inn i helsevesenet, men to stillinger på 15 år går for sakte behovet tatt i betraktning, ifølge Solli.

– Vi ser i dag at musikkterapi virker og at pasientene ønsker det. Slik Norge er bygget opp, som et demokratisk land hvor ressurser er jevnt fordelt, bør alle som har psykiske lidelser og rusavhengighet kunne få musikkterapi der de bor.

Ny forskning

I etterkant av toppmøtet trekker Solli frem Thorkildsens fokus på brukerperspektivet som svært positive takter fra politisk hold. Hans har selv basert doktorgraden sin ved Griegakademiet på intervjuer med pasienter med psykoseproblematikk om hvordan de opplever musikkterapi, og i januar starter han et nytt forskningsprosjekt, også med utgangspunkt i brukerperspektivet. Under tittelen Participatory implementation of music therapy in community mental health care, skal han ved hjelp av brukerintervjuer og en kompetansegruppe undersøke hvordan musikkterapi kan implementeres på et FACT-team i Gamle Oslo.

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment – fleksibel aktiv oppsøkende behandling – og er en modell for å gi helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Gjennom intervjuer med brukerne i forkant og underveis skal Solli skreddersy et musikkterapitilbud som passer denne sårbare brukergruppen, basert på brukernes egne ønsker og behov. Post doc-stillingen er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom Rådet for psykisk helse.

– Man kan ha store effektstudier hvor mange av de aller dårligste pasientene ikke kommer med, de faller ikke inn under inklusjonskriteriene. Hvis vi skal finne ut hva som hjelper må vi snakke med dem. Brukerperspektivet har fått hevet sin status i hele verden nå, og alle helsepolitiske dokumenter og føringer påpeker viktigheten av å lytte til brukernes erfaringer.

Kompetansegruppen som skal bidra inn i forskningen består av to personalrepresentanter, en pårørenderepresentant og fire brukere, hvorav alle fire tidligere har gått i musikkterapi. Gruppen skal fungere som et rådgivende organ og vil ha regelmessige samlinger gjennom hele prosjektet.

– Tanken er at de som tidligere har fått behandling er eksperter gjennom erfaring, og kan komme med viktige perspektiver i gjennomføringen av studiet. Her tar vi virkelig brukerperspektivet på alvor. Målet mitt er å få kunnskap om hvordan musikkterapi kan tilrettelegges på best mulig måte for de aller sykeste pasientene.

Solli forankrer forskningen sin i en recovery-orientert praksis, hvor det primære fokuset er på den enkeltes personlige bedringsprosess. I dette perspektivet blir arbeid med trivsel, motivasjon, mestring, identitet og håp minst like viktig som reduksjon av symptomer.

– Mange brukere sier at det å bli kvitt symptomene ikke er det viktigste, men å få et godt liv på tross av disse. Recovery handler om å støtte brukerne i denne prosessen. Når jeg i doktorgraden min har intervjuet pasienter på lukket avdeling og spurt hvordan de opplever musikkterapi, forteller de at musikkterapi bidrar nettopp til å gi håp, glede, mestring, tilhørighet og en mer positiv identitet. Man må ikke glemme at disse pasientene, som oss alle, først og fremst ønsker et godt og meningsfullt liv. Først da får man lyst til å stå opp om morgenen!

Solli håper at forskningsprosjektet han nå skal i gang med vil kunne legge til rette for at andre FACT-team i Norge og internasjonalt kan ta i bruk musikkterapi som en integrert del av arbeidet med psykiske lidelser og rusavhengighet. Slik vil forskningsprosjektet også kunne bidra til å adressere noen av hovedutfordringene som ifølge Solli preger musikkterapi i psykisk helse og rus: Og få opprettet flere stillinger, og sørge for at stillingene blir brukt til å hjelpe pasientene på best mulig måte.

– I dag er det cirka 40 musikkterapeutstillinger i psykisk helse og rusfeltet i hele Norge, og ikke alle er hele stillinger. Den viktigste jobben vår fremover er å få flere stillinger, det var også det vi konkluderte litt med på toppmøtet.

Ser lyst på fremtiden

Forskning er et viktig ledd i styrkingen av musikkterapifeltets posisjon både innad og utad, ifølge Stensæth. CREMAH-lederen er fornøyd med måten toppmøtet synliggjorde musikkterapi som en forskningsbasert disiplin, og har tro på at det i kjølvann av møtet kan skapes nye stillinger og prosjekter innenfor psykisk helse- og rusarbeid. Nå skal toppmøtet evalueres og brukes inn i arbeidet med å skape forpliktende samarbeider og legge til rette for implementering av musikkterapi som behandlingsform.

– Vi skal evaluere møtet internt i CREMAH og ha strategimøter både regionalt og nasjonalt. Vi vil følge opp henvendelser som kommer som følge av toppmøte enkeltvis, og tar kontakt med de miljøene som var tilstede og som ga uttrykk for at de ønsket videre samarbeid. CREMAH er også i direkte kontakt med Oslo kommune om oppfølging. I januar møtes alle som var med på å arrangere toppmøtet for å ta opp alle tråder.

Karette Stensæth står foran fullsatt auditorium og snakker. Publikum ler.

Sist oppdatert: 1. desember 2017