Utdanner for endring

Å forberede studentene på en omskiftelig, kompleks og uforutsigbar arbeidshverdag er et av Norges musikkhøgskoles viktigste oppdrag framover, ifølge rektor Peter Tornquist.

Intervjuet ble først publisert i årsrapporten til Norges musikkhøgskole 2017.

Å snu blikket fra tradisjon til realitet og bygge utdanningen fra studentens perspektiv, slik skal Norges musikkhøgskole gå en uforutsigbar framtid i møte, ifølge rektor Peter Tornquist. Målet er å gi studentene verktøyene de trenger for å takle en arbeidsvirkelighet som er både omskiftelig, tvetydig og kompleks.

– Utfordringen er at vi i realiteten vet veldig lite om arbeidslivet som møter studentene våre. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at dagens økonomiske modeller og stillingsstrukturer vil være annerledes om 25-30 år. Undervisningen handler derfor først og fremst å formidle en holdning til det å være musiker.

 

Få årsrapporten hjem i posten? Send en mail til kommunikasjon@nmh.no

Sjangerfritt på sikt?

Tornquist beskriver en framtid med studenten i førersetet og hovedinstrumentlæreren som kartleser. På masterstudiet i klassisk utøvende musikk har man begynt å referere til hovedinstrumentlæreren som veileder, for å indikere at studenten ikke forholder seg til en fasit. Rektoren ser for seg at studentene på sikt også vil kunne skreddersy sitt eget studieforløp i større grad, og er heller ikke fremmed for at skolens tradisjonelle sjangerinndelinger vil forsvinne etter hvert.

– Få av studentene som kommer inn på jazzlinja i dag vil si at de bare spiller jazz. Studentene bryr seg ikke om sjangere, de vil utøve musikken de selv skaper og veksler sømløst mellom å utøve og skape. Det de trenger er å utvikle verktøyene som gjør at de kan finne sin egen plass.

Du ser for deg en framtid hvor man ikke lenger søker seg inn på klassisk eller jazz, men på musikk?

– Ja absolutt. Foreløpig er det å banne litt i kirken, vi er ikke der ennå. Men på lang sikt vil vi nok se at man i økende grad søker seg til en musikkutdanning. For at studenten skal kunne møte en verden i endring er det kanskje slik at studieløpet må gi en del grunnleggende holdninger og verktøy som alle trenger i et musikerskap, men at du samtidig så tidlig som mulig får muligheten til å finne din egen vei som utøver.

Dialog med bransjen

Begreper som talentutvikling, kommunikasjon, internasjonalisering og digitalisering har vært – og er fortsatt – viktige satsningsområder for NMH. De er ikke nødvendigvis uttalte mål i institusjonens overordnede strategi, men er en naturlig konsekvens av å utdanne for endring med studenten i front, ifølge rektoren. Han fletter også skolens nye alumniprosjekt inn som et ledd i en langsiktig utvikling.

– Vi vet at våre studenter er opptatt av å være i dialog med de som studerte her for fem år siden. De er viktigere rollemodeller enn professorene, som kanskje allerede har kremjobben i Oslo-filharmonien. Slik får man også vekselvirkningen av å være i utdanning, men hele tiden i dialog med yrkesrealiteten. Da trenger man ikke å være avhengig av entreprenørskapskurs eller digitaliseringsstrategier, det kommer av seg selv. Det er i alle fall oppskriften jeg navigerer etter i dette uklare farvannet.

Med en musikkbransje i stadig endring, skal NMH tilpasse seg eller sette en standard?

– Vi skal ikke tilpasse oss passivt, men være aktivt lyttende og i konstant dialog med samfunnet. Sammen med aktørene i kulturlivet skal vi prøve å peile oss inn på hva som er sannsynlig at den kommende generasjonen av profesjonelle utøvere kommer til å trenge av bagasje. De vi utdanner her vil drive med hovedsakelig tre ting – de vil være musikere, pedagoger og produsenter. Det står ikke i noen studieplan at man skal være alle disse tre tingene, men det er realiteten. Vi må forberede studentene på å være endringsagenter i kulturlivet, ikke bare til å matche behovene som finnes i dag.

Læring hele livet

Etterutdanning blir også viktig framover, spår rektoren, som ser for seg en dreining mot en kontinuerlig utdanning i samspill med aktører i arbeidslivet. På samme måte som en dataprogrammerer stadig behøver faglig oppdatering, må musikere belage seg på det samme. Han ser ikke bort ifra at en del av de om lag 600 studieplassene viet bachelor- og masterstudenter sammenlagt kanskje heller bør delegeres til tidligere studenter med behov for faglig påfyll.

– Det er ikke et mål i seg selv å uteksaminere fem pianister og ti sangere hvert år. Det kan godt tenkes at å ta opp færre studenter på de ordinære gradstudiene og flytte mer ressurser over på etterutdanning er en samfunnsmessig bedre måte å kvittere ut vårt oppdrag på. Men det forutsetter at vi klarer å rigge til noe som tilbyr musikklivet det de ennå ikke vet at de vil komme til å trenge.

Sist oppdatert: 31. mai 2018