Harmonisk lytting

Harmonisk lytting er ei systematisk oppbygget digital lærebok for studenter i høyere musikkutdanning.

Læreboka er skrevet av Ingunn Fanavoll Øye, dosent i gehørtrening ved NMH fram til 2018, og tilrettelagt for nett av NMH-publikasjoner
Lytteeksemplene er spilt av Øye selv, og tatt opp av Jonas Howden Sjøvaag.

Forord

Denne boka er laget for deg som er musikkstudent og andre som vil skaffe seg bedre lyttekjennskap til grunnleggende akkorder og harmoniske forbindelser. Som musiker er det viktig å forstå den harmoniske utviklingen i musikken. Det harmoniske feltet er imidlertid komplekst, siden det er mange toner som sammen danner en akkord. Før du gyver løs på store verk fra musikklitteraturen kan det derfor være lurt å «tørrtrene» litt med kortere koralstrofer.

Gehør og teori

Boka vektlegger gehørinnfallsvinkler til det akkordiske. Det er likevel viktig at gehøret kan støtte seg på god teoretisk oversikt, og teori er tatt med i den grad det kan støtte lyttingen. Det må imidlertid understrekes at dette ikke er ei satslærebok, og «satslære-regler» er derfor i stor grad utelatt. 

Funksjonsanalyse og besifring

Funksjonsanalyse vektlegges, men med besifring som støtte. De to analysesystemene skiller seg fra hverandre ved at besifring er absolutt (beskriver hver akkord isolert og eksakt) mens funksjonsanalyse er relativ (beskriver akkordene i forhold til hverandre, med tonika-akkorden som tonalt sentrum). På grunn av denne forskjellen mellom systemene kan de utfylle hverandre på en god måte og bidra med forskjelligartete kunnskaper for større harmonisk forståelse.  

Lytt til klangen

En gjennomgående metodisk innfallsvinkel i boka er lytting til klangforskjeller: Nesten like akkordprogresjoner settes opp mot hverandre, slik at du kan sammenligne det klanglige uttrykket i akkorder du har lært med nye du skal lære. 

Siden lytting er en viktig arbeidsmetode, også uten at du ser et notebilde, er det lagt vekt på at lydbildet skal være mest mulig oversiktlig og ikke skape forvirring. Derfor er alle eksempler i 4/4 takt, og alle akkordrekker (med noen få unntak) starter med tonika. Siste akkord i rekkene er lang (av en halvnotes varighet), for tydelig å signalisere fraseslutt. I analysene brukes funksjons- og besifringssymboler – funksjonsanalyse som det primære med besifring som støtte.

Selv om det er mulig å høre notebildene avspilt, oppfordres du til også å lytte til ditt indre, forestilte klangbilde, og deretter trykke på avspillingsknappen for kontroll. 

Oppbyggingen av boka

Emnene blir presentert i en rekkefølge som skal gjøre det enklest mulig å få oversikt over lydbildet. Derfor kommer for eksempel akkordfremmede toner tidlig, som hjelp når du skal orientere deg i fargerike akkorder. Boka har en progresjon hvor det som blir gjennomgått bygger på det som allerede er gjennomgått. Jevnlig kommer deler kalt Progresjoner med akkorder du har lært til nå. Her finner du lytteprogresjoner uten notebilder, hvor du kan teste deg selv i det du har lært. Til slutt i boka står fasit for disse oppgavene. 

I oppbyggingen av boka er det lagt vekt på at du enkelt skal kunne gå inn i kapitlene etter eget valg og ønske, for å kunne styrke lyttingen på de områder du mener du trenger. 

Lyd og bilde

Notebildene er utstyrt med avspillingsknapp for avspilling av lyden. Knappen kan skjule viktig informasjon i notebildet, men trykker du pause under avspilling, blir notebildet stående uten dette ekstraelementet.  

Revidert utgave

Dette er en revidert utgave av boka som første gang ble utgitt på Unipub forlag i 2009. Stor takk til Anne Katrine Bergby og Nils E. Bjerkestrand for verdifulle råd både den gang og nå. Takk også til NMH som har lagt til rette for publisering av dette materialet.

Drammen, august 2019
Ingunn Fanavoll Øye

Sist oppdatert: 12. april 2018