Studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull høst 2019

Navn på studieprogram
Kandidatstudiet i musikkpedagogikk
Studieprogramkode
KAMP
Fører til kvalifikasjon
Bachelor i musikkpedagogikk
Omfang
240 studiepoeng – heltidsstudium over 4 år

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller tilsvarende og bestått opptaksprøve.

Kort beskrivelse av studiet

Kandidatstudiet i musikkpedagogikk er en fireårig utøverutdanning med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Programmet skal utdanne dyktige og selvstendige musikere og musikkpedagoger som tar ansvar for egen kunstnerisk, kreativ og pedagogisk utvikling og som skal kunne virke i ulike roller i musikklivet. Programmet har et omfang på 240 studiepoeng og gir både en spesialisering i utøvende fag og en spesialisering i musikkpedagogikk. Studentene tas opp til tre sjangermessige spesialiseringer; klassisk musikk, folkemusikk og jazz/pop/rock.

De pedagogiske emnene i programmet er basert på Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.12.2015) og Nasjonale retningslinjer for PPU-A (fastsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning 16.2.2017), og er utformet med utgangspunkt i Musikkhøgskolens praktisk-pedagogiske utdanning. Sammen med utøverspesialiseringen gir de pedagogiske emnene formell undervisningskompetanse for grunnskole, videregående opplæring og kulturskoler. Vi henviser til vedlegg om musikkpedagogiske emner i Kandidatstudiet i musikkpedagogikk for en utdypende beskrivelse av mål og innhold for den pedagogiske delen av studiet.

Mål for studiet

Ved fullført kandidatstudium i musikkpedagogikk er det forventet at kandidaten:

  • kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå
  • kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne musikkpedagogisk virksomhet, og kan forholde seg profesjonelt til læreplaner, elever, foresatte, kolleger og ledelse
  • tar ansvar for egen kunstnerisk, kreativ og pedagogisk utvikling
  • viser grunnleggende innsikt i musikkens og musikkopplæringens funksjoner i et samfunnsmessig, kunstfaglig, kulturelt og historisk perspektiv.
  • kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap
  • kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre
  • kjenner til nyskaping, relevant kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid og forskning, og kan bruke dette i sitt arbeid
  • kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige og musikkpedagogiske problemstillinger
  • kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger
  • kan drøfte utdannings- og kulturpolitiske spørsmål og delta i samfunnsdebatter om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdannings- og kulturpolitikk, og skolens og musikkpedagogens rolle i samfunnet

For den pedagogiske delen av studiet finnes en detaljert oversikt over samlet sluttkompetanse. Denne kan sees i vedlegg om musikkpedagogiske emner i Kandidatstudiet i musikkpedagogikk .

Organisering

Programmet er organisert i to avdelinger, hver med to års varighet. I de tre første årene arbeider studenten med grunnleggende musikerferdigheter og sin pedagogiske kompetanse innenfor et relativt fastlagt studieforløp. I programmets fjerde år velger studenten ulike spesialiseringer gjennom et bredt tilbud av valgemner. Gjennom slike valg kan studenten enten velge å spesialisere seg videre innen deler av innholdet i den obligatoriske delen av programmet, eller velge nye emner og faglige spesialiseringer. Studenten kan for eksempel vektlegge samspill eller ulike epoker/stilarter. Studenten kan også velge alternative spesialiseringer, som ensembleledelse/dirigering, anvendt musikkteori eller musikkteknologi. Opptak til valgemner kan være begrenset.

Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. En betydelig del av studentens arbeidstid vil måtte benyttes til individuell øving og forberedelse.

Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte.

Les om fravær og permisjon (Lovdata)

For å beskrive omfanget på emnene i programmet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig kandidatstudium utgjør 240 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer 27-30 timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid.

Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering

Vurdering

I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.

Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata)

Vitnemål blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Avsluttende hovedinstrumenteksamen presenteres på vitnemålet med instrument, vurderingsuttrykk og studiepoeng. Ellers presenteres de forskjellige emneområdene samlet på vitnemålet med vurderingsuttrykket ”Bestått.”

I tillegg til den vurdering av studentens faglige kvalifikasjoner som skjer i henhold til vurderingsordninger som er beskrevet under hvert emne, skal Musikkhøgskolen gjennomføre vurdering av om studenten er skikket for læreryrket. Slik skikkethetsvurdering er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler § 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering av 30.06.06.

Kvalitet i utdanningen

NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer.

Les mer om utdanningskvalitet ved NMH

Emnestruktur

* Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng.

Stemmefysiologi og anatomi er for sangere, sang og stemmebruk for øvrige studenter. Studenter med klaver som hovedinstrument har besifringsspill og improvisasjon, øvrige studenter har bruksklaver.

Emnekode Emnets navn Studiepoeng Stp pr.år
1. År 2. År 3. År 4. År
Utøvende emner, klassisk - 85 sp.
MPHO10 Hovedinstrument I 22.5 11 11,5
MPHO20 Hovedinstrument II 40 15 25
UTSTØ11 Utøvende støtteemne 2.5 1,5 1
KAMMUS11 Kammermusikk I 7.5 2,5 5
KAMMUS20 Kammermusikk II 10 5 5
IMPRO10 Improvisasjon I 2.5 2,5
Utøvende emner, folkemusikk - 85 sp.
MPHO11 Hovedinstrument I 30 13,5 16,5
MPHO21 Hovedinstrument II 50 20 30
UTSTØ11 Utøvende støtteemne 2.5 1,5 1
IMPRO10 Improvisasjon I 2.5 2,5
Utøvende emner, jazz/pop/rock - 85 sp.
MPHO12 Hovedinstrument I 32.5 16 16,5
MPHO22 Hovedinstrument II 50 20 30
UTSTØ11 Utøvende støtteemne 2.5 1,5 1
Musikkpedagogisk emneområde - 60 sp.
MUSPED10 Musikkpedagogikk I 15 5 10
MUSPED20 Musikkedagogikk II 15 15
MUSDI10 Musikkdidaktikk I 20 10 10
MUSDI20 Musikkdidaktikk II 10 10
PRAK10 Praksis I * *
PRAK21 Praksis II *
Støtteemner - 70 sp.
SANGSTE10 Sang og stemmebruk 2.5 2,5
STEFYS10 Stemmefysiologi og anatomi 2.5 2,5
BRUKLA14 Bruksklaver 5 2,5 2,5
BESIMP14 Besifringsspill og improvisasjon for pianister 5 2,5 2,5
DIG10 Digital kompetanse for musikere 2.5 2,5
MPDIG20 Digital kompetanse for musikkpedagoger 5 5
MPMU10 Utvidet musikerkompetanse I 5 2,5 2,5
MPMU20 Utvidet musikerkompetanse II 5 5
GEHØR10 Gehørtrening I 5 5
GEHØR11 Gehørtrening II 5 5
MPSATS10 Satslære I 5 5
MPSATS11 Satslære II 5 5
MPSATS20 Satslære III 5 5
EXMUS10 Musikkforståelse I 10 10
EXMUS11 Musikkforståelse II 5 5
PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5
Valgemner - 25 sp.
VALG25 Valgemner 25 25
Sum: 60 60 60 60
Sist oppdatert: 4. juli 2019