Dialog og balanse

– På musikk- og kulturfeltet er musikkutøving via medieteknologi en helt akseptert og utbredt form for musikkutøvelse, men i de litt treige utdanningsinstitusjonene er det en ny situasjon som man ikke helt vet hvordan man skal håndtere, sier Sætre.

Universitetet i Agder (UiA) tilbyr nå bachelor- og masterstudium i utøvende rytmisk musikk, der studentene kan velge laptop som hovedinstrument. Da kommer det inn studenter som ikke har den typiske musikkteoretiske kunnskapen, men som er gode på andre måter, påpeker Sætre.

– Dermed blir balansen mellom hovedinstrument, kunstnerisk utvikling og skapning og de tradisjonelle fagene i utdanningen aktualisert på en interessant måte.

Nylig inviterte CEMPE, UiA og den sjangerblinde Punktfestivalen i Kristiansand til et symposium om høyere musikkutdanning. Hensikten var å utveksle erfaring om endringer innenfor kunst- og musikkfeltet, for å kunne møte morgendagens behov:

– Det handler om å gjette klokt på hva studentene trenger i fremtiden. Det handler om å få en oversikt over ulike komponenter i utdanningen som kan spille på lag og om å vektlegge en del områder uten å glemme de andre.

At studentene skal ut i et mer fleksibelt arbeidsmarked enn tidligere, er det lite tvil om. Mange setter sammen en arbeidshverdag av deltidsstillinger, vikariater, frilansvirksomhet og utvikling av egne arbeidsplasser. Entreprenørskap er, for eksempel, blitt et nytt emne i musikkutdanningen. Sjangerbredde er også et tydelig trekk i bildet. Det er få musikere som definerer seg innenfor kun en sjanger, hevder Sætre. Samtidig er fordypelse på ett område stadig det viktigste for de fleste.

– Mange lærere ønsker at studentene skal ta ansvar, reflektere over sin egen læring og utvikling, både kunstnerisk og teknisk; at man ikke bare utfører en kunstnerisk ordre, men at man tenker over hvordan man kan være skapende musikalsk. Men det at man ønsker studenter som er aktive og initiativrike og innovative, er et perspektiv som må balanseres mot å gjøre dem i stand til å ivareta kvalitetskravene innen den enkelte sjanger.

Musikkhøgskolen legger vekt på å tyde musikkfeltet og utvikle tilbudet sitt i tråd med nye krav og behov. Men å ligge i front av utviklingen, det klarer man aldri, sier Sætre, på generelt grunnlag.

– En utdanningsinstitusjon vil i beste fall kunne være synkron med omverdenen. Det vi kan håpe på, gjennom samtaler med andre institusjoner og med personer som jobber med musikk «der ute», er å åpne oss mot omverdenen og ser hva som skjer. Synergieffekten ved å møtes og se hva man finner, er verdifull.