Hjelp til kunstnerisk selvhjelp

Det var først og fremst muligheten til å få en personlig veileder som gjorde at Astrid Solberg meldte seg på CEMPEs pilotprosjekt Kjernemappe. Som tredjeårs komposisjonsstudent ved Norges musikkhøgskole (NMH) ønsket hun seg noen å sparre med om arbeidet sitt og veien videre, noen med en annen innfallsvinkel enn hovedlæreren.

– Som student er NMH veldig trygt, nesten som en fiktiv verden. Du får tildelt prosjekter og skriver musikk som blir fremført på konsert. Alt bare ordner seg. Jeg har begynte å tenke på at jeg snart er ferdig her. Hvordan fungerer egentlig livet som komponist? Jeg ønsket noen å rådføre meg med, bli pushet på å reflektere og å jobbe mer målrettet med prosjekter, forklarer Solberg.

Målet med CEMPEs Kjernemappe-prosjekt er å teste ut digital portefølje og personlig veiledning som verktøy for refleksjon og utvikling for musikkstudenter ved Musikkhøgskolen. Totalt 40 frivillige studenter på tvers av årskull og sjanger deltar i prosjektet for studieåret 2019/2020. Hver student får tilgang til en digital plattform via programvaren Bulb, hvor de kan legge inn tekster, lydfiler, videoer og bilder knyttet til egen kunstneriske utvikling og profil.

Den digitale porteføljen danner utgangspunktet for studentenes samtaler med sin personlige mentor. I alt 11 veiledere deltar i prosjektet, en blanding av utøvere, lærere, frilansere og kunstneriske forskere på tvers av sjangere, de fleste tilknyttet Musikkhøgskolen. Hver student har fem samtaler gjennom året med sin veileder, og hver veileder har tre til fire studenter å følge opp.

Komposisjonsstudent Solberg har hittil hatt to av fem timer sammen med sin mentor, akkordionist Andreas Borregaard.

– Det er spennende fordi han er aktiv som samtidsmusikkutøver. Min jobb som komponist er å formidle ting til musikere på best mulig måte. Jeg er avhengig av at de har lyst til å fremføre verket, at de skjønner ideen, skjønner intensjonen. Å kunne diskutere disse tingene fra en musikers perspektiv, sammen med en som kjenner samtidsmusikkfeltet, gjør at jeg ser situasjonen fra en annen vinkel, sier Solberg.

For slagverker og førsteårstudent Jonas Evenstad har Kjernemappe vist seg å være et godt verktøy for å skape bevissthet rundt sitt eget kunstneriske arbeid. Med en mentor som setter av tid for å snakke kun om ham kjenner han også på presset om å levere – på en bra måte.

– Det er en fin ting som pusher meg videre. I selve studiet er jeg veldig innelukket med en gjeng slagverkere, det blir mye input derfra. Men mye av det jeg driver med musikalsk er ikke helt i boksen for slagverk, nødvendigvis. Kjernemappe har vært et bra sted å få tilbakemeldinger på de andre tingene jeg gjør.

I tillegg til å studere klassisk slagverk driver Evenstad med elektronikk og fri improvisasjon, både alene, i band og i duo. Jazzvokalist og improvisasjonskunster Lisa Dillan var dermed den perfekte mentormatchen, ifølge Evenstad.

– For eksempel spilte jeg noe jeg hadde laget for henne, hvor jeg hadde tatt opp og redigert lyden av en skål. Hun hadde masse å si om det, det var veldig gøy. Jeg har aldri jobbet på det nivået med akkurat den biten.

Hva betyr det at mentoren din kommer fra et annet fagfelt enn deg?

– Hun har mer erfaring med promotering og eksponering, mer erfaring med hvordan man får navnet sitt ut i verden og hvordan man forholder seg til de som gjør det mulig, konsertarrangører og sånn. Hun har mye bra å si om det å selge seg selv. Det med eksponering kan jeg veldig lite om.

Evenstad bruker den digitale porteføljen som en slags multimediedagbok over de ulike prosjektene sine, med både tekst og lyd. Det er lagt opp til at man kan dele porteføljen med de andre studentene som deltar i Kjernemappe-prosjektet, men enn så lenge er innholdet forbeholdt ham og mentoren. Slagverkeren forklarer at han sammen med Dillan har pratet mye om hva som er foran og bak veggen for en musiker, hva andre folk skal se og hva bare han behøver å vite. Foreløpig har han ikke beveget seg foran veggen.

– Porteføljen funker bra som kommunikasjonsmiddel. Man slipper å snakke om alt, Lisa kan lese det jeg skriver og finner ut av underveis. Men det er også bra for meg, jeg får en oversikt over hva jeg egentlig driver med. Prosjektet har hjulpet meg til å gi et bedre bilde av hvilken musiker jeg er.

Italienske Giuseppe Pisano hadde allerede en master i komposisjon fra konservatoriet i Napoli da han kom til Oslo for å studere musikkteknologi under Natasha Barrett. I forbindelse med mastereksamenen sin har han en innarbeidet praksis på å reflektere og holde seg oppdatert på egen arbeidsprosess, men grep likevel muligheten til å delta i Kjernemappe-prosjektet da den bød seg.

– Muligheten dukket opp på et tidspunkt hvor jeg følte meg forvirret over hvordan jeg skulle formidle og snakke om arbeidet mitt. Jeg husker jeg søkte om å være musiker i et teaterprosjekt, men jeg hadde ikke så mye å vise. Jeg hadde kun ting å lytte til, mens i teaterbransjen vil de gjerne se ting. Å få anledning til å bygge en portefølje som var orientert mot ulike måter å formidle arbeidet på var interessant.

Med kun tre studenter på sitt trinn var Pisano også opptatt av muligheten til å møte andre musikere og studenter på tvers av fagfelt – gjennom felles oppstarts- og oppfølgingsmøter, og gjennom å følge studentene som har valgt å dele sine digitale porteføljer. Masterstudenten har også hatt stor nytte av å prate med mentoren sin, cellist og samtidskomponist Lene Grenager.

– Jeg er en del av et lite miljø i en liten avdeling, vi har ikke så mange muligheter til å møte andre studenter og musikere på skolen uten å bruke våre egne sosiale egenskaper. Jeg tror mine er ganske sterke, men ikke sterke nok til å overkomme strukturen for hvordan studenttilværelsen fungerer her, sier Pisano.

Han er nysgjerrig på resultatet av Kjernemappe-prosjektet, og ser for seg at de ulike elementene på sikt kanskje kan tilpasses den enkelte students bakgrunn i større grad.

– Jeg er eldre enn mange av de andre studentene her, jeg er 28 år og på min andre master. Jeg reflekterer konstant over mitt eget arbeid, den prosessen har foregått lenge. På bachelornivå lærer du hvordan du bygger din egen portefølje, mens på masternivå er du allerede en kunstner med en pågående praksis. For meg har det ikke vært så nyttig å skulle forme noe, men det har vært hjelpsomt å finpusse og reflektere over det jeg gjør. Å forme veien og sjekke at du er på riktig vei er to ulike ting som kan rettes mot ulike studenter basert på bakgrunn og erfaring.

Kjernemappe-prosjektet startet opprinnelig høsten 2018, da i en litt annen form enn i nåværende studieår. I den innledende fasen ble tre ulike digitale plattformer for porteføljen testet ut, mens studentgruppene var mindre og fordelt mellom personlig veiledning og veiledning i grupper.

– Vi valgte å gå videre med den personlige veiledningen og en ny plattform, Bulb. Men det å finne en plattform som oppfyller alles behov er ikke så lett. I dag har de fleste lagringssteder på nett som allerede fungerer bra, og mange har bedt om å heller få bruke sine egne systemer.

Tilbakemeldingene er helt i tråd med utgangspunktet for prosjektet, ifølge Utne Salvesen. CEMPE er nemlig opptatt av at studentene skal være med på å forme utviklingen.

– Vi vil at studentene skal melde tilbake med en gang noe ikke funker, hvis de vil gjøre ting annerledes eller om de har en bedre løsning. Vi er opptatt av at Kjernemappe er noe vi utformer sammen. Vi har gitt et utgangspunkt for porteføljen, gitt noen føringer for hva vi vil at de skal fylle inn, med forslag til hvilke sider og mapper de kan lage. Ellers er det fritt fram.

Fremtiden for prosjektet utover nåværende skoleåret er foreløpig uviss, men Utne Salvesen har tro på at Kjernemappe vil kunne ha stor verdi som en integrert del av studietilbudet på NMH.

– Ønsket er at studentene får en større følelse av eierskap til egen utvikling og sitt eget studie. Basert på de jeg selv studerte sammen med, og andre jeg har pratet med i rollen som studentpartner, har jeg opplevelsen av at mange har ideer uten å helt klare å ta tak i dem. Mange har savnet en kunstnerisk veileder som kan stille spørsmålene om hvorfor man tar valgene man gjør, hvorfor man spiller musikken man spiller, og hvor man ønsker at det skal føre en hen.