CEMPEs åttende frokostseminar i serien «Det hjelper ikke bare å være god til å spille» tok for seg det å lage prosjekter der kunsten får utvikle seg på sine egne premisser.
For mange musikere og komponister betyr det å jobbe i spenningsfeltet mellom kunstnerisk fleksibilitet og strukturering av eget prosjekt.
For CEMPE er det viktig å gi studentene trening i å strukturere egne kunstneriske prosjekter, slik at de blir fremragende og selvstendige musikere. Prosjekter kan være store eller små, men i mange tilfeller er studenter sin egen prosjektleder, eksempelvis i masterarbeidet. Hvordan er det best å angripe en slik arbeidsprosess?
Christian Blom er i sluttfasen av sitt stipendiatprosjekt om transmedial komposisjon , etter tre år i Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole (NMH). I løpet av stipendiatperioden mener Blom å ha lært en viktig ting om det å lage et godt prosjekt: Det finnes ikke for små spørsmål. Kanskje starter man ut med store planer som skal favne vidt, men det kan være mer interessant og givende å gjøre et dypdykk i en avgrenset problemstilling. Dette er en erfaring som kan ha overføringsverdi til prosjekter i alle størrelser.
Prosjekter har en tendens til å leve sitt eget liv. Blom har opplevd viktige vendepunkt helt i sluttfasen av prosjektet, og Pernille Mogensen, produsent for «Verk Produksjoner», kan fortelle om beslutninger som er tatt så sent som tre timer før premiereforestillingen. Dette sier noe om den fleksibiliteten som må ligge til grunn i et kunstnerisk prosjekt.
Håkon Stene har nylig avsluttet sitt stipendiatprosjekt innenfor samme program ved NMH, og har nå en post doc. stilling her. Han vet derfor en del om hva som skal til for å utforme gode kunstneriske prosjekter. I tillegg til motivasjon, tålmodighet og integritet, trekker Stene frem en viktig suksessfaktor:
– Det gjelder å stille spørsmål som er relevante i forhold til feltets historikk og utvikling.
Det gjelder å stille spørsmål som er relevante i forhold til feltets historikk og utvikling.
Post doc.
Stene eksemplifiserer ved å skru tiden 100 år tilbake. På det tidspunktet var det relevant å spørre om man innen vestlig kunstmusikk kunne bygge opp et nytt musikalsk språk ved bryte opp den tonale strukturen i en skala og gi alle de 12 kromatiske tonene lik verdi. Dette banet vei for 12-tonemusikken.
I dag er spørsmålet om musikk kan være atonal ikke lenger spesielt relevant for kunstmusikkdiskursen, påpeker Stene. Det gjelder dermed å finne de spørsmålene som er interessante for vår samtid, som åpner opp for nye måter å belyse noe allerede kjent på, eller som gjør prosjektet nyskapende.
Det er også viktig å ta kunstnerisk risiko, mener Stene. Hans eget stipendiatprosjekt, «This is Not a Drum» , bygget på to dogmer:
For en slagverker innebar det en åpenbar og betydelig kunstnerisk risiko.
Selv om dette var et prosjekt på doktorgradsnivå har det overføringsverdi til det å gjøre et kunstnerisk masterarbeid. Det er like viktig å komme ut av komfortsonen i et masterarbeid, og ta den risikoen det er å prøve ut noe nytt.
Som produsent jobber Pernille Mogensen tett på kunstneriske prosesser, mens oppgavene hennes handler om å strukturere det kunstneriske arbeidet best mulig.
Eksempelvis legger hun opp timeplan for en prøve, eller hun er med på å utforme prosjektsøknader. Dette innebærer at et av hennes kompetanseområder er å finne det rette vokabularet i ulike deler av en prosjektfase.
Noen beslutninger tok vi så sent som tre timer før premiereforestillingen.
Produsent
Det har blitt et skille mellom de som klarer å administrere sitt eget prosjekt og de som ikke klarer det, mener Stene. Om du skal søke om støtte til å lage en plate har det å kunne formulere en prosjektbeskrivelse blitt særdeles viktig. Samtidig kan dette høyne refleksjonsnivået hos kunstnerne, noe som er en fordel i dagens arbeidsmarked. Også i utviklingen av den utøvende mastergradsutdanningen ved NMH stilles det mye høyere krav til nyskaping, struktur og refleksjon enn bare for noen år siden.
Avslutningsvis kommer både Stene og Blom med betraktninger om prosessen fram mot det å lage et godt prosjekt til Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid – på forespørsel fra salen. Blom fremholder at det kan være lurt å ta seg god tid etter studiet, og jobbe en del som frilanser.
– Det er lurt med en luftetur utenfor institusjonen, for å se kunnskapen din i et annet lys, sier Blom. Stene er enig i at idéfasen til denne typen prosjekt tar tid.
– Det er omtrent sånn at det er fem års tenkning og én ukes skriving, sier han.