Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music Søk

– Vi må samarbeide for å få til endringer!

Sort hvitt bilde av kvinne med cello og kvinne i bunad med fløyte
Sigrid Sand Angelsen og Karen Elise Fridtjofsen er prosjektledere for årets musikkstudentkonferanse.

Den 21. april går den tredje utgaven av Musikkstudentkonferansen av stabelen. Vi har tatt en digital prat med prosjektlederne, Sigrid Sand Angelsen og Karen Elise Fridtjofsen, som planlegger konferansen fra hver sin side av landet.

Hvem bestemmer?

Tittelen på årets konferanse er "Hvem bestemmer?". Kan dere fortelle litt om hvordan dere kom fram til den?

Sigrid: – Det handler vel om at vi begge snart er på slutten av et studieløp, og opplever at utdanningen vi har tatt ikke nødvendigvis har forberedt oss på det arbeidslivet vi ser for oss. I tillegg har jeg inntrykk av at mange musikkstudenter ikke får til å ta helt eierskap til utdanningen sin, selv om jeg tror at skolenes øverste hold har lyst på tilbakemeldinger fra studentene. Vi håper at tematikken får folk til å tenke.

Karen Elise: – Vi opplever kanskje at mange bare «følger strømmen» gjennom løpet. Nå har jo jeg et arbeidsår og permisjon fra studiet, men hvis jeg bare hadde fortsatt i den samme kverna, tror jeg ikke jeg hadde vært klar over den kunnskapen og kompetansen jeg manglet for å gå inn i arbeidslivet før jeg plutselig stod der.

Sigrid: – Også er det jo litt en etterdønning av boka til John Vinge, Heidi Stavrum og Sigrid Røyseng som kom i fjor, Musikerne, bransjen og samfunnet. Den viser til interessant forskning om den utdanningen vi går, og dekker alle musikkutdanninger – både utøving, musikkvitenskap og musikkteknologi. Tematikken tror jeg også er en følge av pandemien, som fikk oss til å innse hvor liten plass kulturlivet har i samfunnet. Det må gjøres noe med. Vi må utdanne musikere som kan forsvare og bevare musikkens verdi ute i samfunnet.

– Jeg tror mange går rundt og tenker på ting de ikke er klar over at alle andre også tenker på.

Sigrid Sand Angelsen Prosjektleder for Musikkstudentkonferansen
Svart/hvitt bilde av kvinne med lyst hår sett fra siden, som sitter bøyd over et ark og skriver.

Rutinerte samarbeidspartnere

Du, Sigrid, har jo litt fartstid med dette, siden du også var med å arrangere konferansen i fjor. Hvorfor valgte dere å engasjere dere i prosjektet?

Sigrid: – Det som er interessant, er at jeg og Karen Elise også har vært prosjektledere sammen da vi gikk på videregående. Allerede der skjønte jeg at dette er en rolle jeg trives i, og synes er spennende. Senere gikk jeg to år på NTNU, og samtidig som jeg begynte å utforske et musikkliv som var mer mangfoldig, følte jeg at utdanningen min var ganske begrensende. Det var da jeg fikk høre om Musikkstudentkonferansen. Den virket både spennende og viktig. Det er mange forum vi som studenter har en stemme i, men få av oss tar stemmen sin i bruk der, av ulike grunner. Jeg følte at jeg kunne bruke min stemme gjennom konferansen.

Karen Elise: – Jeg har vært heldig i løpet av studietiden min og fått jobbe i prosjekter som er større enn bare min egen utvikling. Gjennom disse kontekstene har jeg opplevd at musikkstudenter kan være vanskelig å engasjere. Det tror jeg er fordi hovedfokuset deres ligger på å bli teknisk gode, og da tilbringer man mye tid alene på øverommet. Om man skal klare å uttrykke noe gjennom kunst, må man se bredere enn bare de tekniske ferdighetene på instrumentet. Det å engasjere seg på et plan over det man driver med alene, tror jeg kan danne et godt grunnlag for å hente den kreativiteten og inspirasjonen. Jeg syns også det er spennende å jobbe med folk, fordi vi er forskjellige og tenker ulikt. Det å kunne ta opp og diskutere ting som er så universelt i musikkmiljøet, gjør at man får mange forskjellige svar og innfallsvinkler til ting!

Sigrid: – Det er mange av de samme sakene som går igjen, uavhengig av studieplass og sjanger. Det å få skape en møteplass der man kan diskutere denne tematikken, appellerer veldig hos meg. Jeg tror mange går rundt og tenker på ting de ikke er klar over at alle andre også tenker på.

– At studentene samler seg og diskuterer det de mener er relevant og hva som mangler, mener jeg er like viktig som at lederne for skolene samles og diskuterer.

Karen Elise Fridtjofsen Prosjektleder for Musikkstudentkonferansen
Svart/hvitt bilde av kvinne med lyst hår og briller i strikketcardigan og mørk genser foran bygning.

På tvers av landet

Hvordan har samarbeidet gått hittil, siden dere bor i ulike deler av landet? Kan man planlegge en hel konferanse sammen uten å gå på samme skole eller være i samme by?

Sigrid: – Ja! Faktisk har vi hatt overraskende få Zoom-møter! Mye går gjennom tekstmeldinger. Ettersom vi har jobbet mye sammen før, vet vi hvordan vi fungerer sammen. Vi har ulike styrker, som har vært veldig praktisk. Det har gjort det lett å fordele arbeidet.

Karen Elise: – Helt enig, og så er det en fordel at vi kjenner hverandre så godt fra før. Jeg kan for eksempel si at noe ikke høres ut som en god plan, uten å være redd for å fornærme Sigrid. Det tror jeg effektiviserer en del av prosessen. Samtidig er det nok en negativ side ved det også, fordi vi fort lar være å drøfte ting ordentlig. Vi kan nok ofte ta beslutninger litt fort – «Ja, da gjør vi det sånn, da!».

Det blir litt latter, og Sigrid nikker fra den andre siden av Zoom-samtalen.

Karen Elise: – Likevel tror jeg det er mest et pluss. Det er fullt mulig å planlegge en hel konferanse selv om man ikke bor i samme by. I bunn og grunn handler det om kommunikasjon.

Sigrid: – Og så er jo studentlivet en realitet oppi det hele. Den ene uken jobber Karen Elise masse og sliter med å få tak i meg fordi jeg har mye å gjøre, og den neste uken er det kanskje omvendt. Da er det fint å være to.

– Om man skal klare å uttrykke noe gjennom kunst, må man se bredere enn bare de tekniske ferdighetene på instrumentet.

Karen Elise Fridtjofsen Prosjektleder for Musikkstudentkonferansen

Lærerikt arbeid

Er det noe med arbeidet dere har funnet spesielt givende, eller som har overrasket dere?

Karen Elise: – Jeg har jobbet en del på denne måten før, så jeg visste hva jeg gikk til. Det er mye mer papirarbeid enn det man tror. Før trodde jeg prosjektarbeid handlet mest om å være kreativ og komme med idéer. Det er jo mye av det, men vel så mye tid går til å sende mailer og kommunisere med aktører som skal være med.

Sigrid: – Purre på mail. Man blir god på å purre!

Begge to ler bekreftende.

Karen Elise: – Det jeg syns er mest givende, er at jeg har kommet i kontakt med folk jeg ellers ikke ville kommet i kontakt med. Å oppdage nye folk, som gjør andre ting enn meg selv. Kontaktnettverket er også noe jeg vil ta med meg videre som musiker.

Sigrid: – Selv har jeg jobbet mest med PR, og det gjorde jeg i fjor også. Det har vært lærerikt å prøve å finne ut av hvordan man når ut til folk. Det er skikkelig krevende! Spesielt med musikkstudenter tror jeg, på grunn av det individualistiske preget på utdanningen. Det er ikke alltid studenter får med seg det som skjer utenfor øverommet.

– Vi må utdanne musikere som også kan forsvare og bevare musikkens verdi ute i samfunnet.

Sigrid Sand Angelsen Prosjektleder for Musikkstudentkonferansen

Studenter som tør å si fra

Hva tror dere Musikkstudentkonferansen kan bidra til?

Karen Elise: – For meg handler det om å skape en møteplass for musikkstudenter – en diskusjonsarena hvor tankene som opptar mange musikkstudenter kan få rom og bli tatt opp.

Sigrid: – Og å støtte oppunder studentstemmen. Som student bør du kunne si ifra på lik linje som alle andre som er tilknyttet institusjonen. Det er din utdanning. Tenk på alt studielånet og tiden man investerer for å få den utdanningen! Da må den være verdt det. Opplever man at den ikke er det, må man kunne si ifra.

Karen Elise: – Alle er tjent med at utdanningen vi tar er samfunnsrelevant. Det betyr at studenter, lærere, ledere ved institusjonene og politikere bør være oppdatert på hva som rører seg i bransjen, og dermed hva som er en del av studiet. At studentene samler seg og diskuterer det de mener er relevant og hva som mangler, mener jeg er like viktig som at lederne for skolene samles og diskuterer. Vi må samarbeide for å få til endringer.

Er det noe på konferansen dere ser ekstra fram til?

Sigrid: – Jeg syns panelsamtalene vi har lagt opp virker kjempespennende. Rektordebatten hadde vi i fjor også, og det var en stor suksess. Det å få svar, direkte, fra toppen av utdanningen vår, var befriende. De er individer, de også, og de har sine tanker om ting, som var spennende å høre. Jeg gleder meg også til alumnisamtalen. Det er spennende å få høre nyutdannede fortelle om livet som venter etter studiet og hvordan de løste utdanningen og overgangen.

Karen Elise: – Enig, jeg gleder meg også til alumnisamtalen. I tillegg er jeg spent på workshopen – spesielt hvilke erfaringer som dukker opp blant deltakerne. Det blir interessant å få høre andres refleksjoner om tematikken. Mest av alt gleder jeg meg til å snakke med folk, og høre hva de tenker.

Sigrid: – Ja – å møte nye mennesker! Jeg tror kveldsarrangementet kommer til å bli skikkelig hyggelig.

Er det noe annet dere vil tilføye?

Sigrid: – Kom på Musikkstudentkonferansen 21. april!

Karen Elise: – Jeg håper at studentene kan se verdien av en dag med fellesskap og masse lærerikt innhold. Det blir bra!

Musikkstudentkonferansen 2023

Årets konferanse har fått tittelen "Hvem bestemmer?" og setter blant annet utdanningens innhold og relevans på dagsordenen. Vil du være med?