Anna Berg
Prosjekt: Ensemble 3030.
Hva er din tilknytning til CEMPE?
– Jeg leder Ensemble 3030 som jeg fikk støtte til å starte av CEMPE. Har ellers deltatt på STUDENT Talks og jobbskygget
komponisten Synne Skouen.
Hva er CEMPE for deg?
– Jeg hadde en idé om å starte et prosjekt på tvers av linjer med ulike studenter fra ulike grupper. Idéen hadde vokst i meg lenge, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle få det til med den kvaliteten jeg ønsket. CEMPE tillot meg å drømme større. De fikk inn kvalitet i prosjektet gjennom økonomisk støtte til, og krav om, en ekstern veileder. Da kunne jeg ikke annet enn å satse på den beste, nemlig Christian Eggen. Jeg fikk også støtte til utvikling av visuell profil, som er en del av det å gjøre prosjektet ordentlig, flott og stas å ta del i. Det skulle være noe som var kult å være med på.
Hva synes du er viktig for CEMPE å fokusere på fremover?
– CEMPE fokuserer allerede på mye som er utrolig viktig: Overgang fra studentliv til karriere/musikkliv, faglig samarbeid på tvers av linjer, og kvalitet og relevans i utdanningen. Sånn som CEMPE eksisterer nå, som et forskningssenter på skolen som tillater det ekstra spillerommet til prosjekter, er det utrolig viktig å ha på en skole. Det er ikke alt som kan nedfelles i en fagplan, slik vil det alltid være når det kommer til kreativt nybrottsarbeid. Noe av styrken ved CEMPE er at de finnes der som en slags ekstern intern. Det er allerede store handlingsrom på NMH, CEMPE gir de som har et engasjement den støtten som må til for å gjøre prosjekter større og bedre. I tillegg viser CEMPE gjennom sine prosjekter at forskning også kan være sosial praksis, ikke bare artikler og avhandlinger.
Giuseppe Pisano
Prosjekt: Making Waves.
Hva er din tilknytning til CEMPE?
– Jeg leder prosjektet Making Waves sammen med Mike McCormick og Mariam Gviniashvili. I tillegg er jeg deltaker i Kjernemappe-prosjektet.
Hva er CEMPE for deg?
– En kjempegod mulighet og ressurs for studentene til å opparbeide seg såkalte soft skills rundt musikken. For eksempel hvordan organisere arbeidet ditt, hvordan gå fra å være student til å være arbeidende, hvordan sortere, presentere og bruke det du har gjort til å danne et bilde av hvor du er på vei. Jeg kommer fra en annen bakgrunn, har studert master i Italia, hvor det var lite veiledning på disse områdene. Jeg tror det er lett for studenter ved NMH å ta det for gitt at disse mulighetene bare er her, slik er det ikke på de fleste institusjoner.
Hva synes du er viktig for CEMPE å fokusere på fremover?
– Det er litt vanskelig å svare på, jeg synes dere jobber bra. Å interpretere hva studentene trenger er viktig og utfordrende, alle trenger noe forskjellig. For eksempel har det å ha en veileder i Kjernemappe vært veldig nyttig for meg. Spesielt fordi vi har snakket om egen kunstnerisk utvikling fra en personlig vinkel og ikke akademisk, slik det ofte blir i undervisningen. Men, det hadde vært kult å vite om CEMPE med en gang. Spesielt som masterstudent med internasjonal bakgrunn. CEMPE burde møte masterstudentene allerede den første uka og si hvem de er og hvilke muligheter som finnes. Jobbskygging for eksempel, kjempebra for masterstudenter.
Elin Nilsen
Prosjekt: SUT-leder 2019/2020.
Hva er din tilknytning til CEMPE?
– Jeg har vært på jobbskygging hvor jeg fikk den unike sjansen å få et intervju med et forbilde som jeg ellers ikke ville møtt én til én. Jeg er også en del av Studentutvalget ved NMH som er en naturlig samarbeidspartner for CEMPE på felles saker som angår studentene direkte. Det er godt å vite at CEMPE har ressurser og kapasitet til å ta saker og ideer videre fra SUT ettersom våre medlemmer kun sitter ett år av gangen, da sakene er viktige over lengre tid.
Hva er CEMPE for deg?
– Mitt første møte med CEMPE var da jeg gikk i 1. klasse i 2016. Da ble jeg tipset om å dra på en liten workshop med noen studenter og en lærer. Workshopen handlet om hvordan man kan gi konstruktive tilbakemeldinger med ulike metoder, og vi diskuterte også hva konstruktive tilbakemeldinger faktisk er og hva det hadde å si for de ulike fagene på skolen. Jeg husker at jeg fikk mange nye vinklinger som har fulgt meg gjennom bacheloren på programmet musikkpedagogikk, men som først og fremst fikk meg til å reflektere som utøver. Denne workshopen var kun èn ettermiddag i starten av skoleåret, men møtet og samtalene med de andre studentene fra ulike felt, og læreren som ledet det hele fikk meg til å reflektere over alle de nye fagene jeg fikk utover i studiet. Med andre ord var det første møtet med CEMPE viktig for hvordan jeg har håndtert og reflektert over min studietid så langt på NMH.
Hva tenker du er CEMPEs viktigste oppgave fremover?
– CEMPE gjør en viktig jobb ved å støtte og hjelpe studentdrevne initiativ og prosjekter. De gjør det lettere for studenter å ta steget videre og blåse liv i sine ideer. Det oppleves som at de verdsetter studentenes stemme i arbeidet mot et enda høyere kvalitetsnivå på studiene våre, og det må de fortsette med! Samtidig er det en god samling av kvalifiserte ansatte innenfor ulike felt som er kjernen i det hele, og dette er selvfølgelig noe av det som gjør CEMPE bra. Samarbeidet mellom de erfarne og de ferske tror jeg er veien å gå for å finne ut hva som er kvalitet i studiet, og hva som er kvalitet i et stort og sprikende musikkmiljø og arbeidsliv.
– Jeg tror det viktigste CEMPE kan gjøre nå fremover er å sørge for at de holder følge med utviklingen i musikklivet, slik at NMH kan opprettholde og forbedre seg som institusjon i takt med de endringene som skjer i kulturbransjen. NMH har alle muligheter til å være en ledende institusjon innenfor det fremtidsrettede musikklivet, og da mener jeg at CEMPE er en viktig del av den utviklingen.