Lederkonferansen 2019

 

Når:
25. og 26. april 2019

Hvor:
Norges musikkhøgskole, Slemdalsveien 11, Oslo

Påmelding:
Åpner i februar.

 

Målgruppe

Kulturskolerektorer, inspektører, kultursjefer, kommunale kulturkonsulenter og ledere av kulturorganisasjoner.
Konferansen vil også ha høy aktualitet for lærere og ledere i den videregående skolen, ved høgskoler og universitet samt representanter fra politiske fora både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Om Lederkonferansen

Lederkonferansen er et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og Norsk kulturskoleråd siden 2010. De tre siste årene har vi også fått med oss KS som medarrangør. Konferansen arrangeres årlig første torsdag og fredag etter påske, og ønsker å være den årlige møteplassen for kulturskoleledere, kulturpolitikere og kulturledere. Årets tittel er "Ledelseskunst i endringens tid".

Flyer om lederkonferansen 2019

Årets bidragsytere

Programmet er ikke helt ferdigstilt ennå, men disse tre hovedforedragsholderne og -foredragene er klare:

 

Silvija Seres: «Kunst med eller mot teknologi»

Silvija Seres er matematiker og teknologiinvestor. Hun har bakgrunn fra algoritmeforskning i Oxford, utvikling av søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley, strategisk ledelse i Fast Search and Transfer, og tjenesteutvikling i Microsoft. Hun jobber nå som styremedlem i flere store selskaper, inkludert Oslo Børs og NRK samt som aktiv investor i flere teknologibedrifter. I 2017 vant Seres prisen Oda Awards Woman. Prisen fikk hun for i flere år å ha hatt en betydelig innflytelse på tech-Norge gjennom sitt engasjement som investor, aktivt styremedlem, foredragsholder og samfunnsdebattant.

Utgangspunktet for Seres' foredrag på Lederkonferansen 2019: Teknologi endrer kunst og samfunn i rekordfart. Kunstnere bruker nye verktøy, finner nye uttrykk og ny tematikk. Når menneskenes vesen står i fare for å bli omformet på ett tiår, trenger vi dyp og varm dialog om kunnskap for fremtiden, og oss i fremtiden.

 

Henning Bang: «Hvordan skape en effektiv og velfungerende ledergruppe?"

Henning Bang er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, og forsker på hvordan ledergrupper kan bli mer effektive og velfungerende. Bang er utdannet siviløkonom og psykolog, og tok sin doktorgrad på ledermøter i norske bedrifter. Han deler arbeidstida si mellom forskning og undervisning ved universitet og veiledning av ledergrupper som ønsker å utvikle seg.

Bang vil gjennom sin forelesning gi en forskningsbasert modell for hvilke faktorer som påvirker ledergruppers resultater, og vise hvordan en i praksis kan utvikle en ledergruppe til å bli mer effektive og velfungerende.

 

Ola Kveseth Berge: «En kulturskole for alle?»

Ola Kveseth Berge er kulturviter (PhD og MA i kulturstudier) med utdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge. Han har en doktorgrad innen internasjonal kulturpolitikk, der han har studert norsk utenrikskulturell virksomhet, med fokus på UDs kulturpolitiske ansvar og praksis. Berge har jobbet ved fagområdet for kulturforsking ved Telemarksforsking siden 2009. Faglige interesser i tillegg til utenrikspolitikk er kulturpolitikk og generelle kulturpolitiske spørsmål, forsking i grenseland mellom populærkultur, kunstsosiologi og musikologi. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler og forskingsrapporter med utgangspunkt i disse interessene, bl.a. om UDs kulturpolitisk praksis, norsk og nordisk kulturpolitikk, samt endringstendenser og opphavsrettsspørsmål i det norske og nordiske musikkfeltet.

Berges foredrag tar utgangspunkt i forskningsarbeidet Berge er satt til å lede i forbindelse med den kommende stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur som den stortingsvedtatte kulturskolemeldinga blir en del av. Som ledd i å berede grunnen for kulturskolemeldinga har Utdanningsdirektoratet gitt et forskningsoppdrag til Telemarksforskning og NTNU, som skal være fullført i juni 2019.

En viktig visjon for mange kommunale kulturskoler er at de skal være en kulturskole for alle. Hvordan lykkes de med det? Spørsmålet er særlig interessant i lys av at den enkelte kommune som eier står fritt til å forme ut sitt kulturskoletilbud. Hvilke faktorer gjør seg så gjeldende i arbeidet med å lage en kulturskole med bred relevans?