– Du er ikke prestasjonene dine

– Du har verdi som menneske uavhengig av hvordan du presterer, sa Frøyen fra scenen i Levinsalen.

I teorien vil vel de færreste bestride dette, men for mange musikere kan det være vanskelig å skille hvem de er fra det de gjør. Å ha god selvfølelse handler om at man føler at man har en verdi som menneske, at man aksepterer både sine styrker og svakheter og at denne verdien er uavhengig av hvordan man presterer som musiker. Selvtillit derimot, fortsatte Frøyen, er knyttet til prestasjon, og er gjerne avhengig av både kontekst og type aktivitet. Man kan for eksempel ha god selvtillit i konsertsituasjonen, men ha dårlig selvtillit når det gjelder bladlesning. Man kan ha god selvtillit som arrangør, men dårlig selvtillit i å undervise i musikk. Selvtillit henger sterkest sammen med hvordan man tidligere har opplevd å prestere på oppgaver som ligner den man står overfor.

Men hvordan har det seg at så mange musikere knytter sin egenverdi opp mot hvordan de presterer på instrumentet? Frøyen mener det kan henge sammen med at musikere gjerne starter med aktiviteten i svært ung alder. Mange får tidlig merkelappen «talent», og vokser opp med applaus og positiv oppmerksomhet når de presterer godt på instrumentet sitt. I tillegg er det ofte sånn at «de beste» løftes fram innad på kulturskolen eller programmet de går på og i media. Hvem du er og hvor godt du spiller er således noe som stadig kobles sammen, både av en selv og av miljøet rundt.

Når utøvere opplever at deres verdi som mennesker er sammenkoblet med deres prestasjoner på instrumentet, kan de bli ekstra sårbare for motgang. Et avslag på en søknad eller en konsert som ikke gikk som planlagt, vil da kunne oppleves som mye mer enn nettopp ett avslag eller en feil på en konsert, forteller Frøyen. Disse utøverne føler gjerne at de er mislykket, ikke har tilstrekkelig talent eller ikke burde satse på musikken likevel.

Men hva kan hjelpe til med å bryte opp denne koblingen? Tidligere snakket man gjerne i toppidrettsmiljøer om 24-timersutøveren. Det handlet om å optimalisere hele livet til utøveren fortalte Frøyen. Nå snakker man i stedet om 24-timersmennesket. For å prestere godt, er man avhengig av restitusjon. Man har altså et mer helhetlig syn på utvikling av toppidrettsutøvere i dag enn tidligere.

Men hvordan står det til i høyere musikkutdanning? Vi snakker mer om musikerhelse og om å bygge en bærekraftig karriere der det også handler om å ha det bra nå enn før. Frøyen trakk fram viktigheten av å oppfordre studenter til å bruke tid på kontekster utenfor musikken, og oppsøke situasjoner som ikke handler om prestasjon. Å bruke tid med venner, familie, og på andre hobbyer der man opplever å ha verdi helt uavhengig av hvordan det gikk på øverommet, konserten eller en audition den dagen, kan derfor være viktig både for mental helse og for å bygge seighet som hjelper en å takle motgang. Og kanskje blir man også en bedre musiker av å ha det bedre?

Og til slutt – er vi for harde med oss selv? Frøyen spurte salen om det også var sånn for musikere at vi gjerne tenker at en konsert gikk bra eller dårlig? De oppmøtte studentene nikket gjenkjennende. Det er mange nyanser mellom hvitt og svart, men av og til trenger vi hjelp til å få øye på dem. Kanskje gikk ikke alt som det skulle på konserten, men var det noe som gikk bra? Noe som gikk bedre enn forventet? Noe du likte av det du eller dine medspillere gjorde? Ved å legge merke til de tingene du mestret bygger du selvtillit og sannsynligvis bidrar også slike spørsmål til en mer realistisk selvevaluering, avsluttet Frøyen.