Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music Søk

Ny podkast om musikkutdanningens spagat mellom håndverk og kunst, tradisjon og fornyelse

To kvinner. Hun til venstre med rød jakke, skjerf og hvit lue. Kvinnen til høyre med hvit cap og mørk jakke. Snø i bakgrunnen.
Tanja Orning og Veronica Ski-Berg står bak Konservatoriumspodden som lanseres med panelsamtale og lytting til utvalgte smakebiter på vårens første dag.

– Fra vi er små blir vi musikere opplært til at teknisk kvalitet er det som teller, men hva med kreativ kvalitet? 

Musikkforsker Veronica Ski-Berg snakker på innpust og utpust om hvilke evner som verdsettes i høyere musikkutdanning og viktigheten av institusjoner som rommer ulike måter å være musiker på. Sammen med cellist, lærer og musikkforsker Tanja Orning står hun bak Konservatoriumspodden, som lanseres 1. mars. Samme dag inviterer de til panelsamtale og lytteevent på Norges musikkhøgskole.

Konservatoriumspodden skal ta opp brennbare temaer i norsk musikkutdanning, men hvor er det egentlig det brenner?

Tradisjonelt sett har konservatoriene vært opptatt av å videreføre og ivareta verdiene i den klassiske musikktradisjonen, svarer Tanja Orning.
– Men det er viktig å snakke om hvordan høyere musikkutdanning skal møte dagens og fremtidens musikkliv – ikke minst med det ekstreme sjangermangfoldet som har vokst fram de siste årene. Vi er nødt til å snakke om hvordan vi kan fornye oss! 

– Det er viktig å snakke om hvordan høyere musikkutdanning skal møte dagens og fremtidens musikkliv.

Tanja Orning Cellist, lærer og musikkforsker
Sorthvitt bilde av vinne med lue, briller, skjerf og jakke. Snø i bakgrunnen.

Konservatoriumsbobla 

I podkastens første episode snakker duoen blant annet om avstanden som kan eksistere mellom tilværelsen som musikkstudent og arbeidslivet som venter. De er også innom hvem konservatoriumsbobla rommer og hvem som faller utenfor.

Er det på tide å stikke hull på bobla?

Det kommer nok an på hvem du spør, sier Orning og smiler lurt.

– Jeg tror ikke vi kommer helt utenom bobler, fortsetter Ski-Berg.
– Men vi må nok bli mer bevisst på hva slags bobler vi ønsker oss. Vi trenger både fagkunnskap og miljøer hvor folk kan søke seg sammen og skape musikk, og dersom man bruker boblemetaforen om noe som skaper disse rammene, så er jo bobler en bra ting.

– Ja, og selv om det å sprekke bobler er gøy, så kan det også være veldig skummelt, sier Orning.

Orning forteller om hvordan Rytmisk Musikkonservatorium (RMC) i København for noen år siden bestemte seg for å kaste alle kortene sine opp i luften, og spørre seg hva en skole egentlig er – hva et konservatorium skal undervise i. Fra 2015 ble kreative visjoner og kunstnerisk egenart i større grad vektlagt enn søkernes tekniske evner ved RMCs opptaksprøver. Omleggingen har skapt både kritikk og begeistring.

– Altså! Det store spørsmålet er jo hva en musiker egentlig er, utbryter Orning.
– Begynner du på en klassisk utdannelse ved Musikkhøgskolen, er det mange i blåser- og strykermiljøet som tenker at en musiker, det er en orkestermusiker. Samtidig vet vi at de aller fleste som går her kommer til å ha sammensatte karrierer i etterkant. De vil jobbe som prosjektskapere, inngå i ulike samarbeider, være frilansere og gjerne undervise litt.  

Ski-Berg skyter inn at normene som eksisterer innenfor det klassiske også er til stede i andre sjangere.

– Det er noe alle sjangere utvikler over tid, og kanskje særlig når de blir institusjonalisert. Derfor er evnen til å stille spørsmål ved og utfordre normer viktig i alle miljøer, forteller hun. 

Forskning ned på gulvet

Som en del av det forberedende arbeidet til podkasten har Ski-Berg og Orning gjort feltarbeid i gangene på Musikkhøgskolen. De har forsøkt å finne ut hva studenter og lærere på huset er opptatt av, før de har intervjuet gjester med dypere kjennskap til tematikken. Til slutt har de snakket med forskere som har bidratt til å kontekstualisere funnene.

– Vi har ønsket å ta pulsen på det som skjer, der det skjer, forteller Orning.
– Derfor har vi gått inn i podkastens tematikker på alle nivåer – fra praksisnivået til studenter og lærere, og til mer metanivå i samtaler med forskere.

Med podkasten forsøker de to å presentere forskning i et praktisk og lett tilgjengelig format. Dette er forskning man kan bære med seg på innerlomma.


Evnen til å stille spørsmål ved og utfordre normer er viktig i alle miljøer.

Veronica Ski-Berg Musikkforsker
Sort-hvitt bilde av kvinne med mørk jakke med lyst for fôr og hvit cap.

Men hvem er det egentlig dere ønsker å nå?   

– Vi ønsker å nå alle som er interessert i høyere musikkutdanning, begynner Orning
– Både studenter, lærere, de som utvikler læreplaner, ledelse og administrasjon innen høyere musikkutdanning og alle andre som er opptatt av musikkpolitikk. Høyere musikkutdanning eksisterer jo på oppdrag fra Kulturdepartementet, så det er et politisk oppdrag å utdanne musikere!

Konservatoriumspodden slippes 1. mars. Samme dag inviterer Orning og Ski-berg til panelsamtalen «Musikkpolitiet – the good, the bad and the ugly» fra 16-18 på Norges musikkhøgskole. Podkasten er laget på oppdrag fra CEMPE (Centre for Excellence in Music Performance Education) og er en del av senterets markering av ti år som Senter for fremragende utdanning.

Les mer om Konservatoriumspodden på prosjektets nettside.