Folkemusikar, komponist og tidligere student på Musikkhøgskolen Gjermund Larsen er ein etablert kunstnar som har oppnådd mykje. Nyleg skreiv han eit nytt bestillingsverk til Det Norske Solistkor som ble urframført på Nordland Musikkfestuke i Bodø i august. Folketonen og fela er i sentrum saman med det sørsamiske, framført av joikaren Marja Mortensson. Så skriv han òg for trioen sin innimellom.
– Eg trur det er 50-50; halve verksemda mi er komponering, resten utøving, seier han.
Trioen hans med Anders Utnem og Sondre Meisfjord driv på 11. året, og dei spelar meir enn nokon gong. Folkemusikken er utgangspunkt for alt Gjermund gjer.
– Ulike sjangrar vil gjerne ha med ein folkemusikar. Eg blir ofte folkemusikaren i bandet.
Elles meiner Gjermund at han har vore heldig som har fått samarbeidd med folk frå så mange ulike sjangrar, til dømes Christian Wallumrød Sekstett.
– Eg får impulsar og blir ingen dårlegare folkemusikar av den grunn, nei.
Har statusen for folkemusikken endra seg i seinare tid?
– Det er påfallande kor bra innpass folkemusikken har i forskjellige miljø og hjå folk flest. For 10 år sidan spelte eg mest på folkemusikkarenaer, no er det eit meir ope landskap. Eg trur at det skuldast at me som musikarar utviklar oss, lagar ny musikk og gjer oss aktuelle. Me blir oppdaga av eit større publikum.
Kva må til for å få oppdrag?
– I utgangspunktet gjer eg det eg har lyst til. Det eg gjer i tillegg er litt event-oppdrag. Då tilpassar eg musikken litt. Når eg får spørsmål om bestillingsverk, må eg ta stilling til om det er noko som passar inn i min eigen profil og om eg har lyst til å gjera det for musikken sin del eller for pengane sin del. Eg gjer mest av ting som eg har lyst til å gjera og er nok privilegert på den måten.
Folkemusikarar av din klasse er etter kvart i same bås som andre musikarar som lever av musikken?
– Me folkemusikarar lever nokså likt andre musikarar.
Kva med kjensla av likeverd for folkemusikken?
– Me er avhengige av at ein slåss for musikken vår, sjølv om me eigentleg har det veldig fint i dag.