Syv nye innovasjonsprosjekter

– Det er svært gledelig at CEMPE kan samarbeide om kunnskapsutvikling over hele landet, sier senterleder Jon Helge Sætre.

I år dekker prosjektene alt fra utforsking av fysiske og mentale teknikker knyttet til hovedinstrumentundervisning, evaluering av entreprenørskapsfag, dokumentasjon av læringserfaringer i utøverpraksis til utvikling av digitale verktøy i emner som hørelære og musikkhistorie.

– Det var høy kvalitet på søknadene i år, så vi satte rekord i antall tildelinger, understreker Sætre.

Peter Adam Kates, førsteamanuensis i slagverk ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen, har fått støtte til et prosjekt om prøvespilltrening. Prosjektet springer ut av de skyhøye kravene som stilles til jobbsøkere til profesjonelle symfoniorkestre. Man kan ikke bare være god til å spille, man må også være god til å prøvespille.

– One might say that the art of auditioning has become the science of auditioning. Practising the music alone is not enough. One needs to learn and practice the audition, sier Kates.

Hensikten med prosjektet er å utforske og utvikle teknikker som kombinerer musikalsk utøving med fysisk bevissthet og mental trening, nærmere bestemt “Alexanderteknikk” og idrettspsykologi/utøvingspsykologi, for å se om disse verktøyene forbereder studentene bedre på det som venter dem etter endt studium.

Ilene Chanon, universitetslektor i horn ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen, har fått støtte til et prosjekt der hun utforsker hvordan “Alexanderteknikk” kan hjelpe hornstudenter til å bli mer bevisst på forholdet mellom kroppen og instrumentet for å oppnå mer avslappet spill og unngå spenninger som hindrer spillet.

– The addition of Alexander Technique to the horn studio will greatly enhance their breadth of education as horn players, sier Chanon.

Jakob Kullberg – stipendiat ved Norges musikkhøgskole, førsteamanuensis i cello ved Universitetet i Stavanger, samt celloprofessor ved Royal College of Music i London – har fått støtte til å videodokumentere sin egen undervisningspraksis. Undervisningsformen til Kullberg er en hybrid mellom én-til-en-undervisning og mesterklasse, som kombinerer de trygge elementene ved individuell undervisning med mesterklassens mulighet for å undervise mange på en gang. Kullberg jobber gjerne med studentpar både i plenum og utenfor plenum.

– Det der efter min erfaring opstår herved er en kombination af en læringsproces for dem begge, alt imens denne slags sociale forløb stimulerer klassen til et positivt sammenhold baseret på en interesse på hinandens udvikling, forteller Kullberg.

Prosjektet skal stimulere til økt refleksjon rundt hybridformen for undervisning, og lede til video tutorials og et større prosjekt som kombinerer det pedagogiske og kunstneriske ved det å spille cello.

Drømmer og realiteter i karrieren til studenter på konservatorieutdanningen ved NTNU

Eldbjørg Raknes, førsteamanuensis i utøvende musikk, og kunststipendiat Marianne B. Lie, har fått midler til å evaluere faget Entreprenørskap for musikere ved konservatorieutdanningen i Trondheim. Faget er for studentene på både klassisk, jazz og kirkemusikk. Et viktig mål i faget er å styrke bevisstheten rundt egen kunstnerisk virksomhet. Blant flere oppgaver studentene utfører i løpet av faget, er å lage en framstilling av hvordan de ser for seg sitt yrkesliv fem år framover i tid – innholdsmessig og økonomisk.

– Mye tyder på at «femårs-bildet» de lager har en viktig bevisstgjørende effekt, men det har så langt ikke vært gjort undersøkelser om karriereutviklingen til studentene som har gjennomført faget, sier Raknes.

Prosjektet tar sikte på å innhente ny kunnskap om effekten av utdanningstilbud i entreprenørskap for musikere og evaluere bruken av denne type «karriereplan» som verktøy i entreprenørskapsfaget. I tillegg tar man sikt på å kunne bidra til verdifull innsikt i faktiske, ulike, realiteter for nyutdannede musikere av idag.

Thomas Strønen, førsteamanuensis i jazz-slagverk ved Norges musikkhøgskole, har fått støtte til å undersøke hvordan en nær relasjon mellom utøvende bachelorstudenter og et profesjonelt utøvende ensemble, Food, kan bidra til at studenter får et virkelighetsnært kjennskap til utøverbransjen i praksis. Dette gjelder både det musikalske møtet med publikum og arrangører, så vel som det administrative knyttet til et utøvende musikeryrke.

– Gjennom ’learning by doing’ vil studentene oppleve hvordan en turne fungerer i alle ledd. De kommer til å oppleve uforutsigbarhet i form av at enkelte ting garantert ikke går som planlagt og de må aktivt ta beslutninger praktisk som musikalsk. I tillegg må de forholde seg til aktører som ikke praktiserer vårt språk, vår kultur eller våre vaner, forteller Strønen.

Prosjektet tar sikte på å finne ut hvor mye kunnskap og innsikt en slik turné genererer ved å undersøke læringsutbyttet hos studentene som deltar.

Maria Medby Tollefsen, førstelektor i hørelære ved UiT Norges Arktiske Universitet, har fått støtte til å utvikle en hørelæredidaktisk app kalt Musicificium. Musicificium inneholder læremateriale innenfor avkoding av rytmefigurer, det å kunne gjenkjenne og gjengi ulike intervaller, ulike fritonale strukturer, med mer. Appen henvender seg til elever på musikklinje i vgs/folkehøgskole og studenter i høyere musikkutdanning.

– Fordelen med digitalt læremateriale kontra bøker med lydkilde, er at det digitale materialet kan være multimedialt og interaktivt. Digital teknologi tilbyr altså muligheter som ikke tidligere har vært tilstede i produksjonen av lærestoff for hørelærefaget, og disse mulighetene ønsker jeg å utnytte når jeg nå skal lage mitt læremateriale, sier Tollefsen.

Målet med appen er å lage materiale som gjør det enkelt og artig for studentene å øve på det som gjennomgås i undervisningstimene, samt å hjelpe studentene med å se sammenheng mellom disipliner de arbeider med i hørelærefaget og musikk som ligner på musikken de jobber med ellers i studiet.

Gjertrud Pedersen, førsteamanuensis i musikkhistorie ved Norges musikkhøgskole, har fått støtte til to prosjekter som begge handler om hvordan musikkforståelse (EXMUS10) best mulig kan støtte opp under studentenes mangfoldige utøvende virksomhet.

– Kunnskap om historien, om den tradisjonen man tilhører, om andre musikkuttrykk enn det man selv utøver på daglig basis og kjennskap til dagens arbeidsliv er grunnleggende faktorer for studenter som skal ha en proaktiv holdning til egen musikalsk virksomhet, sier Pedersen.

Det ene prosjektet, som er et digitalt undervisningsopplegg av typen omvendt klasserom, vil ha til sammen fem videoer og undervisning over seks ganger. Hver video skal ha konkrete arbeidsoppgaver som studentene må ha utført i forkant av undervisningen. Undervisningstiden brukes til å jobbe videre med det aktuelle temaet.

I det andre prosjektet samarbeider Pedersen med universitetslektor i folkesang, Unni Løvlid. Den bærende pedagogiske ideen er å gjennomføre et dypdykk i ett musikkverk og la dette verket stå som utgangspunkt for en bredere forståelse for en musikalsk og historisk kontekst. Gjennom gruppearbeid vil studentene få erfaring med prosessorientert arbeid og de skal selv definere arbeidsmåter og innhold i sin sluttpresentasjon.

– Jeg ønsker å legge til rette for omgivelser som er støttende for læring og arbeidsformer som krever større grad av studentaktivitet enn hva en tradisjonell forelesningssituasjon gjør, avslutter Pedersen.