Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Prosjektukebasert undervisning i musikkhistorie og verkanalyse

I dette CEMPE-støttede prosjektet ønsker UiS og utforske hvordan koblingen mellom musikkteoretiske og utøvende emner kan gjøres tydeligere for studentene.

Prosjektukebasert undervisning i musikkhistorie og verkanalyse

Vi ønsker å undersøke effekten av et spesifikt studieopplegg hvor forelesningene i musikkhistorie og verkanalyse samles før lunsj i utvalgte prosjektuker og hvor dette kombineres med utøvende prosjekter, som ensemble, orkester eller mesterklasse, etter lunsj. Ved å ha samme studiekalender for 1. og 2. årsstudentene på bachelorstudiet vil vi ha flere studenter tilgjengelig til ensembler og orkesterprosjekter. I samråd med kolleger med ansvar for kammermusikk/ensembler og orkesterprosjekter vil vi kunne stimulere til faglig nærhet mellom teori og praksisdimensjonene i studentenes hverdag.

Lærersamarbeid

Det vil være en ekstra pedagogisk utfordring å kunne legge til rette for presentasjonen av et emne over fem fortløpende dager, særlig når det i utgangspunktet bør være «leksefri» mellom dagene for å åpne for utøvende prosjekter hver dag etter lunsj. Undervisningen i musikkhistorie og verkanalyse må dermed bli mer basert på studentaktiv læring på timene og at nødvendig bakgrunnsstoff (bøker, artikler, innspillinger osv.) må forberedes av studentene i forkant/etterkant av de aktuelle prosjektene. I konkretiseringen av dette materialet vil det være viktig at de utøvende lærere bidrar med innspill og diskusjon om hva som vil være relevant bakgrunnsstoff. En slik diskusjon vil sannsynligvis styrke integrasjonen mellom lærerne og kan gå på tvers av faggrenser og sjangre.

Bakgrunn for prosjektet

Musikkhistorie og Verkanalyse har som mål å styrke forutsetningene for studentens refleksjon rundt sin egen kunstneriske utvikling. Disse fagene har imidlertid store utfordringer innen høyere musikkutdanning. Internt er det en pågående diskusjon om hva som skal med av musikkhistorisk materiale (kanondiskusjonen), og hvordan stoffet skal struktureres (komponist versus sjanger). I studentenes studiesituasjon synes avstanden mellom de utøvende og teoretiske fagene å bli større, kanskje særlig innen klassisk musikk hvor studentenes kompetansenivå (repertoarkunnskap ut over eget hovedinstrument) synes stadig mer fragmentert. I tillegg er den yrkesrollen som de fleste av våre studenter må forholde seg til ikke lenger den tradisjonelle sjangerspesifikke musiker, men snarere en portfoliomusiker som kan fungere i ulike sjangere og for ulike publikumsgrupper.