Har­mo­ny in Con­ser­va­t­oire Edu­ca­tion. A Study in the His­tory of Music Theory in Nor­way

Utgangspunktet for denne avhandlingen er et av de mest grunnleggende spørsmålene innen musikkteoriutdanning: Hvorfor må utøvende musikkstudenter studere musikkteoretiske disipliner som harmonilære og kontrapunkt? Utne-Reitan utforsker dette gjennom en historisk studie av musikkteoriutdanning i Norge generelt og Oslo spesielt, og ser på disse musikkteoretiske fagenes rolle i den obligatoriske delen av utdanningen av profesjonelle musikere innen vestlig klassisk musikk ved konservatorier.

Studien fokuserer på Musikkonservatoriet i Oslo som åpnet i 1883 og ble omgjort til Norges musikkhøgskole i 1973, men denne casen sees også i lys av større nasjonale og internasjonale kontekster. I bredere forstand undersøker avhandlingen hvordan musikkteoridiskursen i Norge har blitt konstruert og transformert fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 2000-tallet.

Målet med studien er å utvikle en bred, historisk forståelse av hvordan musikkteoretiske disipliner som harmonilære og kontrapunkt har blitt konstruert og legitimert som del av høyere musikkutdanning. Denne kan utfordre og informere nåværende praksis, og fremtidig utvikling, i musikkteori på konservatorienivå. Teoretisk er arbeidet inspirert av Michel Foucaults studier av historisk diskurs. Kildematerialet omfatter et bredt spekter av historiske dokumenter, først og fremst formelle læreplaner, lærebøker og tidsskrifter.

Etter å ha presentert en oversikt over og nærlesninger av kildematerialet, diskuterer Utne-Reitan hvordan konstruksjonen av musikkteoridiskursen i Norge endret seg i løpet av det utvidede 1900-tallet. Han argumenterer for at flere viktige brudd og transformasjoner skjedde i perioden ca. 1945–1975. Det som før nesten utelukkende hadde vært en håndverksorientert diskurs, ble transformert til en bredere diskurs som konstruerer musikkteori som noe som blant annet handler om å «forstå musikk».

I sammenheng med dette ble trinn erstattet av funksjoner i harmonisk analyse og teoriopplæringen omdøpt til satslære. Studien fremhever kompleksiteten i disse endringene ved å vise hvordan ideen om teori som håndverksfag, kombinert med en aversjon mot teoretisk kompleksitet, forble sterk gjennom hele 1900-tallet og inn på 2000-tallet.

Om Bjørnar Utne-Reitan

Bjørnar Utne-Reitan (f. 1994) studerte musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkteori ved Norges musikkhøgskole. Han har levert viktige bidrag til forskning på Grieg og har publisert i Journal of Music Theory, Music Analysis, Danish Musicology Online, Zeitschrift der Gesellschaft für Musiktheorie and Studia Musicologica Norvegica.