Mahlers niende

Symfoni nr. 9 i D-dur

1. Andante comodo
2. Im Tempo eines gemächlichen Ländlers
3. Rondo-Burleske: Allegro assai. Sehr trotzig
4. Adagio: Sehr langsam und noch zurückhaltend

Medvirkende

• Musikkhøgskolens symfoniorkester
• Camerata Barratt Due
• Eivind Aadland (dirigent)

Gustav Mahler (1860–1911) skrev den niende og siste symfonien sin mellom 1908 og 1909, bare få år før han døde. Symfonien hadde premiere i 1912, og selv fikk komponisten aldri oppleve den.

Verket er, typisk for Mahler, skrevet for stort orkester. Selv om det har de tradisjonelle fire satsene, skiller det seg ut fra andre symfonier ved at første og siste sats er langsomme, men mellomsatsene raskere. Fjerde sats blir ofte tolket som komponistens avskjed til verden, spesielt med tanke på at Mahler skrev symfonien rett etter at den lille datteren hans, Maria Anna, døde av skarlagensfeber i 1907.

Mahler var dessuten en overtroisk mann, som bekymret seg over den såkalte forbannelsen som hviler over en niende symfoni – han var overbevist om at både Schubert og Beethoven hadde vært ofre for denne, og som følge av dette nektet han å nummerere den litt tidligere orkester-sangsyklusen, «Das Lied von der Erde», som mange likevel ser på som en symfoni.

Et kjent Mahler-sitat er: «En symfoni må være som verden – den må inneholde alt.» Storheter som Berg, Schönberg, Bernstein og Karajan har beskrevet det 75 til 90 minutter lange verket med ord som paralyserende, skremmende, praktfullt og «musikk som kommer fra en annen verden, fra evigheten». I 2016 kåret BBC Music Magazine den niende symfonien til tidenes beste symfoni.

Eivind Aadland

Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter, kjent for både historisk nøyaktighet og friske tolkninger av klassisk og romantisk repertoar. Han er godt etablert i Australia og Øst-Asia, etter omfattende turnévirksomhet og engasjement som første gjestedirigent for Queensland Symphony Orchestra fra 2011 til 2013. I 2020 tok han over stillingen som sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Tasmanian Symphony Orchestra i Hobart – en by i ferd med å bli en ledende kulturdestinasjon. Til tross for pandemien klarte han å bevare forholdet med orkesteret, med flere besøk i 2021 og 2022.

For øvrig har han hatt engasjementer hos orkestre over hele verden, inkludert WDR Symphony Orchestra Köln, der han spilte inn en serie av Griegs komplette symfoniske verker i fem deler, Mozarts fagott- og klarinettkonserter, og Bartóks andre fiolinkonsert med Baiba Skride. Mellom 2004 og 2010 var han sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim symfoniorkester, og han samarbeider med National Orchestra of Belgium, Seoul Philharmonic, Tokyo Metropolitan Symphony, Oslo-filharmonien, Bergen filharmoniske orkester, Kringkastingsorkestret, Islands symfoniorkester og Svenska Kammarorkestern.

Hans musikalske sans og sikre ledelse gjør ham også til en populær samarbeidspartner for sangere, og han har dirigert oppsetninger av Don Giovanni, Figaros bryllup, Die Zauberflöte og Die Fledermaus for Den Norske Opera og Ballett. Han er en ivrig samler av samtidskunst, med en samling som omfatter både maleri, fotografi, video og installasjon. Denne nysgjerrigheten og brede estetiske sansen tar han videre i sitt musikalske arbeid, og han har også samarbeidet med kunstneren Alexander Polzin om en multimediaproduksjon av Griegs Peer Gynt, som ble spilt av både Bergen filharmoniske orkester og Barcelona Symphony Orchestra.

Aadland er en lidenskapelig forkjemper for norsk musikk, og hans omfattende diskografi inkluderer verker av komponister som Irgens-Jensen, Bull, Schjelderup, Groven, Monrad Johansen og Nordheim. Han er engasjert i den neste generasjonen musikere og jobber også med utdanningsprosjekter som Dirigentløftet, et mentorprogram for unge norske dirigenter, samt ungdomsorkestre som Island symfoniorkesters ungdomsorkester, Oslo-filharmoniens Ung filharmoni og Bergen filharmoniske orkesters BFUng.