Mirnyj ligger i Sibir i Russland. Hele grunnlaget for byen er diamantforekomstene. I byen ligger et nedlagt dagbrudd som med sine enorme dimensjoner er verdens nest største menneskeskapte hull i bakken.
For å forstå noe må vi innta et fremmed perspektiv. Vi må trå utenfor det vi allerede vet, der vi allerede er, en navigering i det ukjente. Verket forsøker å skape en følelse av å være der, å få til fornemmelsen av et annet sted. Det er en essayistisk fortelling der Russland fungerer som metafor for tankemønstre og dagbruddet som et negativt rom, et avtrykk av Sovjets og Russlands utvikling.
Det immersive lyd- og bildematerialet spiller sammen for å skape fornemmelsen av et annet sted. Det er utspente lydsituasjoner med nakne lydstrukturer, i en monotoni med mye plass, over lang tid og med langsomme prosesser.
Lydlandskap og filmet materiale er fra Russland og Sibir, satellittbilder og monokrom flimmer.
I forestillingen blir det brukt blinkende lys som for fotosensitive eller andre kan oppleves ubehagelig.
Denne visningen er en av to avsluttende visninger i forbindelse med Knut Olaf Sundes prosjekt «Stedsbevissthet i musikk – å rekontekstualisere fornemmelsen av et annet sted» på det kunstneriske ph.d.-programmet ved Norges musikkhøgskole.
Dette er den siste av to konserter denne tirsdagen. Den første finner sted kl. 16.00.