Symfoniorkestrene på Musikkhøgskolen og Barratt Due slår seg sammen og fyller Oslo konserthus med musikk av Schnelzer, Sjostakovitsj og Wagner.
Albert Schnelzer (1972–): Trough the Eye of the Pegasus
Richard Wagner (1813–1883): Forspill og Liebestod fra Tristan og Isolde
Pause
Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975): Symfoni nr. 10:
Konserten åpner med Through the Eyes of Pegasus, skrevet i 2021 av den svenske komponisten Albert Schnelzer. Dette verket er tydelig influert av filmmusikk, og av den store romantiske orkestertradisjonen. Komponisten bruker smektende melodier, romantisk harmonikk og pulserende rytmefigurer for å skape et tilgjengelig og folkelig verk der både Wagner og Stravinskij lurer i bakgrunnen. De velbrukte virkemidlene Schnelzer benytter var en gang nye og revolusjonerende, ikke minst i Richard Wagners orkestermusikk på 1800-tallet.
Wagner var en av de store visjonære komponistene i den radikale musikken på denne tiden, og forspillet til operaen Tristan og Isolde er et ikonisk verk som symboliserer det nye harmoniske språket som brøt gjennom med hans musikk. Tristan og Isolde ble urfremført i 1865, og Wagner fikk enorm innflytelse ikke bare innenfor musikken, men innenfor hele den europeiske kulturen i perioden frem mot 1. verdenskrig. Han var i første rekke operakomponist, men musikken hans hadde sterk påvirkning på symfonikere som Anton Bruckner og Gustav Mahler. Etter 1. verdenskrig krigen brøt denne sentraleuropeiske symfoniske tradisjonen sammen, men symfonien som form levde videre i Øst-Europa og Sovjetunionen, i første rekke gjennom komponister som Jean Sibelius og Dimitrij Sjostakovitsj.
Sjostakovitsj rakk å skrive 15 symfonier mellom 1924 og 1971, og hans problematiske forhold til den sovjetiske sentralmakten – ikke minst Josef Stalin – er velkjent. Sjostakovitsj sto i spennet mellom behovet for å uttrykke seg på musikkens egne premisser, og Stalins krav om en folkelig, tilgjengelig kunst. Hans musikk ble fordømt av myndighetene i 1948, og en slik fordømmelse betød ikke bare yrkesforbud som kunstner, men kunne være direkte livsfarlig. 10. symfoni ble skrevet mellom 1946 og 1953, og etter Sjostakovitsj’ død har verket blitt tolket som en beskrivelse av Stalin-tidens terror – gjennom 48 minutter tragedie og to minutter triumf.
Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter, kjent for både historisk nøyaktighet og friske tolkninger av klassisk og romantisk repertoar. Han er godt etablert i Australia og Øst-Asia, etter omfattende turnévirksomhet og engasjement som første gjestedirigent for Queensland Symphony Orchestra fra 2011 til 2013. I 2020 tok han over stillingen som sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Tasmanian Symphony Orchestra i Hobart – en by i ferd med å bli en ledende kulturdestinasjon. Til tross for pandemien klarte han å bevare forholdet med orkesteret, med flere besøk i 2021 og 2022.
For øvrig har han hatt engasjementer hos orkestre over hele verden, inkludert WDR Symphony Orchestra Köln, der han spilte inn en serie av Griegs komplette symfoniske verker i fem deler, Mozarts fagott- og klarinettkonserter, og Bartóks andre fiolinkonsert med Baiba Skride. Mellom 2004 og 2010 var han sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim symfoniorkester, og han samarbeider med National Orchestra of Belgium, Seoul Philharmonic, Tokyo Metropolitan Symphony, Oslo-filharmonien, Bergen filharmoniske orkester, Kringkastingsorkestret, Islands symfoniorkester og Svenska Kammarorkestern.
Hans musikalske sans og sikre ledelse gjør ham også til en populær samarbeidspartner for sangere, og han har dirigert oppsetninger av Don Giovanni, Figaros bryllup, Die Zauberflöte og Die Fledermaus for Den Norske Opera og Ballett. Han er en ivrig samler av samtidskunst, med en samling som omfatter både maleri, fotografi, video og installasjon. Denne nysgjerrigheten og brede estetiske sansen tar han videre i sitt musikalske arbeid, og han har også samarbeidet med kunstneren Alexander Polzin om en multimediaproduksjon av Griegs Peer Gynt, som ble spilt av både Bergen filharmoniske orkester og Barcelona Symphony Orchestra.
Aadland er en lidenskapelig forkjemper for norsk musikk, og hans omfattende diskografi inkluderer verker av komponister som Irgens-Jensen, Bull, Schjelderup, Groven, Monrad Johansen og Nordheim. Han er engasjert i den neste generasjonen musikere og jobber også med utdanningsprosjekter som Dirigentløftet, et mentorprogram for unge norske dirigenter, samt ungdomsorkestre som Island symfoniorkesters ungdomsorkester, Oslo-filharmoniens Ung filharmoni og Bergen filharmoniske orkesters BFUng.
Publisert: 29. aug. 2024 — Oppdatert: 13. des. 2024
