Hvordan begynte du å interesse deg for musikk, Andrés?
– Jeg startet å spille bratsj som 11-åring fordi mamma tok meg med på en konsert. Tidligere hadde jeg syntes klassisk musikk hørtes litt kjedelig ut, men nå fikk jeg veldig lyst til å spille – og aller helst fiolin. El Sistema har en ordning for unge musikere i Venezuela, og det finnes orkestre over hele landet. Jeg måtte vente for å få fiolin, så da ble det bratsj i stedet – noe jeg ikke angrer på. Hjemme var det litt musikk, gitar og sang, men ikke mye klassisk musikk å høre.
Men hvorfor direksjon, hvor kommer den fascinasjonen fra?
– I 2007 spilte jeg med det nasjonale ungdomsorkesteret i Venezuela, med bare unge musikere fra hele landet. Der var Simon Rattle gjestedirigent, og dette ble min til da beste opplevelse med musikk. Et av stykkene var Mahlers 1. symfoni, som var veldig inspirerende. Rattle snakket så fint med oss ungdommer, og han kommuniserte så godt om musikk. Hans måte å lede orkesteret på ble en vekker, og et veiskille for meg: Nå fikk jeg lyst til å gå inn i denne rollen selv, som orkesterleder og dirigent.
Du spilte med Oslo-filharmonien (OF) først, og deretter KORK?
– Jeg fikk ett-års kontrakt i OF i 2016 som vikar på bratsj, så jeg tok en pause fra Barratt Due for å jobbe 100 prosent som orkestermusiker. Etter bachelor kom jeg inn på masterstudiet på NMH, hvor jeg var så heldig å få stipend for å spille med Det Norske Kammerorkester. Dette var avgjørende for å utvikle meg videre.
Siden pandemien, sommeren 2020, har Andrés vært i KORK. Han planlegger å avslutte mastergradsstudiet i utøving i 2023.