Bryter barrierer

Oppvokst i Paris med fransk far og finsk mor, og allerede på utveksling i New York fra Frankrike, reiste Aliisa Neige Barrière til Oslo for å ta timer med fiolinist Peter Herresthal i noen måneder. Tre år senere hadde hun fortsatt ikke dratt tilbake.

– Det gikk bare noen uker før jeg spurte Peter om jeg kunne bli værende et helt år. Og så ble det master. Oslo var bare det riktige for meg.

Hun legger til at det kanskje virker rart å velge den norske hovedstaden overfor New York, og forklarer.

– Det er veldig spesielt at Musikkhøgskolen lar studentene gjøre store og litt gærne ting. Det norske miljøet er så støttende, og jeg elsker det. Og i New York var det så mange studiekrav, og ingen tid til øving eller til å finne ut hva man ville gjøre. Finne seg selv.

Hva med det franske utdanningssystemet?

– Det er mye strengere enn det norske – nesten basert på å ydmyke studentene, selv om det er en karikatur. Jeg er veldig takknemlig for å ha vært gjennom det, for man lærer å stå opp for seg selv og bygger karakter. Det er individuelt hvordan folk takler det, men jeg tror det norske miljøet gjør deg lykkeligere på lang sikt. Her er man mer fokusert på studentenes potensiale og utvikling.

Hun forteller at utvekslingserfaringene også har gjort henne takknemlig for å ha fått en skikkelig utdannelse – at et godt skolesystem ikke er en selvfølge alle steder.

Nordlyd

Da Barrière begynte å planlegge mastereksamenen sin, hadde hun egentlig tenkt å spille en helt vanlig konsert i en av salene på Musikkhøgskolen. Samtidig hadde hun lenge gått med en drøm om å lage festival, og etter hvert smeltet de to delene sammen og ble til Nordlydfestivalen. Idéen fikk fotfeste da hun oppdaget Kulturhuset i Oslo.

– Jeg syntes det var synd å ikke bruke alle tre etasjene, så jeg gikk til produsentene og spurte om jeg kunne leie hele lokalet en hel dag. En del av meg trodde de kom til å le meg opp i ansiktet!

Men responsen var positiv. Og samarbeidspartnerne lot ikke vente på seg.

– Folk var så entusiastiske og glade for å være en del av prosjektet. Jeg er omringet av folk som er like gale som meg!

Den finske akkordeonisten Janne Valkeajoki har vært Barrières medsammensvorne. Hun har dessuten mobilisert både venner og familie fra Finland, Frankrike og Tyskland, som kommer i ens ærend for å delta på festivalen. Barrière understreker at hun ikke var alene i prosessen, men at det likevel var mer arbeid enn det hun hadde trodd.

– Jeg forstod nok ikke helt hva jeg bega meg ut på, sier hun og ler.

Kunstnerfamilie

Barrière er datter av komponistene Kaija Saariaho og Jean-Baptiste Barrière. Broren Aleksi er regissør. Både han og moren tok turen til Oslo for å delta på Nordlyd.

Hvordan var det å vokse opp med to komponistforeldre?

– Jeg kjenner jo ikke noe annet, sier hun og tenker seg om. – Men de er ekstremt støttende og inspirerende, og mater meg med idéer og perspektiver. Det er veldig fint å snakke med dem, for de har så mye erfaring.

Foreldrene har gitt henne et nært forhold til samtidsmusikk. Det er også det hun først og fremst spiller. Men hun komponerer ikke.

– Jeg eier ikke komposisjonstalent! konstaterer hun.

På Nordlyd hadde Barrière rollene som både organisator, kunstnerisk leder og utøver. Hun svarte kort og konsist på hva som gjenstod for henne de siste dagene før festivalen.

– Jeg må øve.

Alt annet er klart?

– Jeg tror aldri det blir helt klart. Og jeg driver produsenten min til vanvidd med nye idéer hele tiden, men nå har jeg lovt ham å ikke forandre på noe mer.

Det ble fremført fem bestillingsverker på festivalen – de fleste av tidligere NMH-studenter. Komponistene Jonas Skaarud, Mioko Yokoyama og Lauri Supponen skrev alle verker for fiolin og akkordeon – begynnelsen på et større prosjekt der Barrière og Valkeajoki vil bygge mer repertoar for de to instrumentene. Slagverkstrioen Bathos bestilte verker av Terje Viken og Harald Jordal Johannessen.

Neste steg

Temaet for Nordlyd 2019 var frihet. Både som menneske og som musiker – frihet til å stille spørsmål ved kunsten og rommet rundt den.

– Jeg håper vi får sjansen til å fortsette Nordlyd. Kanskje som et nordisk prosjekt som bytter plass fra år til år.

Barrière søkte samme vår på en ny mastergrad, denne gangen i dirigering, på Sibelius-akademiet i Helsinki. Målet er å kombinere fiolinen med direksjon og undervisning.

Har du alltid vært så ambisiøs?

– Jeg vil heller kalle meg selv utopisk. Jeg liker å drømme stort!

Hun takker Herresthal for å ha gitt henne selvtillit som fiolinist. En del av fortjenesten tildeler hun også en studietur til Hammerfest, i regi av Musikkhøgskolen. Nordlyd-navnet åpenbarte seg riktignok et helt annet sted.

– Da jeg kom til Norge, bodde jeg i Nordlysveien.

Hvis du skulle anbefalt noe fra festivalen, hva ville du valgt?

– Det er helt umulig å velge én ting. Jeg har hatt så stor tro på alt. Jeg håper vi klarte å kommunisere noe til de som kom – bare dét hadde vært en stor prestasjon for meg. Kommunikasjon er jo det musikk handler om, er det ikke?