Personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse ønsker musikkterapi, og flere av dem har hatt stor nytte og glede av dette.
Hva sier forskningen?
Forskning og erfaringsrapporter dokumenterer at musikkterapi bidrar positivt og motiverende i en bedringsprosess. Musikkterapien tilbyr struktur, opplevelse av ansvar, tilhørighet og brukerstyring. Den styrker også opplevelser av mestring og identitet samtidig som den bidrar til å bearbeide og regulere følelser.
Hvor er tilbudene?
Hvorfor er det likevel slik at få personer med disse utfordringer får tilbud om musikkterapi? Hva er det som mangler for å få slike tilbud på plass?
Med denne konkrete og lett tilgjengelige håndboka bidrar CREMAH og Fagrådet med å gjøre det enklere for ulike typer helsetjenester å etablere slike tilbud.
Mer om boka
Boka er basert på en idé av Torhild Kielland, rådgiver i Fagrådet, og sammen med seg i redaksjonen har hun hatt Hans Petter Solli og Gro Trondalen, begge ved NMH. En lang rekke fagfolk i feltet har bidratt på sine områder.
Strukturen i håndboka er lagt opp slik at de tre første kapitlene er relevante for alle uansett hvor en er tilknyttet eller arbeider. Det er kun kapittel fire som tar hensyn til tjenestested. Det betyr at spørsmål om eksempelvis målgruppe, utstyr, stillingsstørrelser og forankring er plassert i de tre generelle kapitlene, mens helt særegne hensyn er beskrevet i kapittel fire. En vil raskt få oversikt over temaene i innholdsfortegnelsen og kan derfra klikke seg inn på/bla deg fram til de temaene en er interessert i.
Faglig sett er håndboka solid forankret i det Nasjonale nettverket for musikkterapi – rus og psykisk helse, et nettverk etablert i 2010. Nettverket har som overordnet mål å sikre at musikkterapi blir et tilgjengelig og reelt alternativ for brukere av rus og psykiske helsetjenester.
Intervju med Torhild Kielland
NAPHA, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, har intervjuet Torhild Kielland i en artikkel på sine nettsider.
