Barrett har blant annet jobbet med å ta ut et helt spesielt lyd-ekstrakt fra vinteren, noe hun beskriver som fascinerende vakkert å høre på.
– Knirket som kommer når bølger får isen til å krakelere, gir en fantastisk romlig lyd som strekker seg over hele fjorden. Jeg plasserer mikrofoner fra vinkler vi vanligvis ikke har tilgang til, og på tidspunkt vi ofte ikke er til stede på. Som klokka seks om morgenen en iskald dag i januar.
Noe du ønsker å lytte til
Å ta en tur inn i Hvervenbuktas strandpaviljong, skal ikke kreve noe av de besøkende. Komponisten er opptatt av at man ikke må forberede seg, her handler det i stedet om å åpne opp sansene og oppleve. I de siste forberedelsene før verket står klart, er varigheten et sentralt punkt.
– Folk må ha frihet til å komme inn i bare noen minutter og så gå igjen om de ønsker. Er det for kort vil man fort kjede seg, varer det for lenge kan folk kvie seg for om de har tid til å ta det innover seg. Jeg må også være sikker på at det hele tiden er noe interessant, vakkert, morsomt, stimulerende eller stygt – noe som gjør at du ønsker å lytte, påpeker Barrett, som ved tidligere lydinstallasjoner har blitt overrasket over hvor lenge folk blir sittende å lytte.
Vil lokke frem en bevissthet
Sansing i strandsona er et stykke i en serie av verker hun kaller «Lydlandskapsutvikling» Denne gangen inkluderer det en symbolsk tredimensjonal lydprojeksjon av den lokale topografien, der dynamikken til Hvervenbuktas lydlandskap går fra en forsommerdag til en vinterstund.