Rundt 30 publikummere hadde funnet veien gjennom labyrinten av håndsprit og inn i Levinsalen på Norges musikkhøgskole fredag 30. oktober. Med god smittevernavstand var alle de nummererte setene opptatt da prosjektlederne for Musikkstudentkonferansen 2020, Anna Rødevand og Siri Storheim, ønsket velkommen til både fysiske og digitale deltakere.
– For litt over et år siden var vi begge ferdige med bachelorgraden vår her på Musikkhøgskolen. Og vi følte oss litt lost. Vi hadde tatt tradisjonelle valg uten helt å vite hvorfor. Musikkutdanning, særlig den klassiske, har et ensidig bilde av hva som er suksess, åpnet de to NMH-studentene, og introduserte dagens første foredragsholder.
Danske Camilla Overgaard dukket opp på et lerret på veggen, direkte fra Århus hvor hun nylig er uteksaminert fra Det Jyske Musikkonservatorium som både klassisk og rytmisk gitarist. Eller musiker, som hun øver på å kalle seg selv. Slik unngår hun å havne i båser hun ikke føler seg hjemme i.
– Jeg blander teknikker fra klassisk og rytmisk gitar, og er en slags hybrid, kan du si. Det har også gjort at jeg ikke helt har følt at jeg passer inn på konservatoriet, fortalte Overgaard.
Nøkkelen til suksess
Det var denne følelsen av utenforskap som gjorde at hun begynte å se nærmere på samfunnets stereotypiske definisjoner av suksess. Suksess forbindes gjerne med hardt arbeid og kompromissløshet, en vilje til å ofre alt. Gjør man et bildesøk på success i Google ser man folk som klatrer oppover, som bestiger trapper, som står i power pose på toppen av fjell.
Innenfor høyere musikkutdanning finnes det også bestemte bilder av hva en suksessfull musiker er og gjør, ifølge Overgaard. Man vinner konkurranser, gir ut plater, høster utmerkelser og medieoppmerksomhet. Men kan ikke det å jobbe med en spennende, pedagogisk problemstilling være like suksessfullt?