Kunsten å gi litt f***

Friklassisk-seminaret var kuratert av musiker, orkesterleder og professor Geir Lysne i samarbeid med CEMPE. Lysne har i flere år ledet sanntidssatsningen i Det Norske Blåseensemble (DNBE). Med seg som instruktør hadde han den tyske avantgardecellisten og komponisten Jörg Brinkmann, samtidsoboisten og improvisatøren Christopher Redgate, og fiolinisten og improvisatøren Alison Blunt. De fikk hver sin gruppe musikere å jobbe med over to dager, i workshops som også var åpne for publikum.

– Jeg er her for å bli friere, sier en student som har kommet fra København. En annen deltagerstudent sier:

– Jeg tenker som en klassisk musiker; det er ikke relevant hva du liker og ikke liker. Læreren min sier at du må gjøre alt du spiller til ditt favorittstykke.

Klassiske musikere arbeider vanligvis med å fremføre noter andre har skrevet. Hvordan få sterkere kontakt med seg selv, instrumentet og sin egen smak?

Geir Lysne og DNBE har i flere år utforsket hvilke felles referanserammer de klassiske musikerne har. Hva skjer når man åpnere opp for større kunstnerisk påvirkning og valg hos de klassiske musikerne? Finnes det felles språklige møteplasser for improvisasjon hos de klassisk skolerte musikerne?

Friklassisk-seminaret begynner med en åpen prøve, der musikerne fra DBNE gir oss et innblikk i hvordan de jobber. Vi blir vitne til hvordan musikerne kommuniserer med blikk, tegn og bevegelse.

Senere forteller noen av ensemblemusikerne hvordan veien har vært for å komme dit de er. Det har vært fokus på å skape trygge rammer og tillit mellom medlemmene i ensemblet, og å heller bestemme seg for musikalske parametre enn å sette stilistiske føringer, slik at de kan uttrykke seg fritt. Det er krevende og givende.

– Følelsesregisteret ditt blir så mye større når du driver med improvisasjonsmusikk – det gir høyere topper og dypere daler etter en konsert, sier oboist i DNBE Ingunn Lien Gundersen.

Etterpå møter vi klassiske blåsere fra barne- og ungdomsskolesatsningen Musikk på Majorstuen, som viser hvordan de øver på improvisasjon allerede fra 10–12-års alder, for å utvide klangforståelse og styrke relasjonen til instrumentet og til eget uttrykk. De unge musikerne musiserer spontant, lekent og nydelig, og reflekterer modent sammen med lærerne etter hver bit de spiller, om hva de hørte og gjorde.

Vi har kommet til dag to og det er første workshop etter en felles morgensamling. De seks musikerne i en av strykergruppene setter seg i en ring sammen med Alison, med hvert sitt instrument. Hun ber dem alle kjenne etter hvor pusten deres er og oppfordrer dem til å lukke øynene. Det er helt stille i rommet, før kontrabassisten begynner dagens første improvisasjon. En etter en blir de andre med, binder sine musikalske bidrag inn sammen med de andres, bygger det ut, og bygger det ned til kontrabassistens figur avslutter improvisasjonen.

Etterpå snakker de sammen om hva som skjedde, hva de likte og hva de opplevde.

– Jeg opplevde pizzicatoen i bassen veldig inspirerende! sier den ene. – Jeg forsøkte å lytte til det jeg ikke spilte, sier kontrabassisten; altså det han kunne ha spilt, men ikke gjorde, og hva det så gjorde med helheten.

De utforsker også hva stillhet gjør med musikken.

– Stillhet gir masse potensiell energi inn i det du gjør videre, sier Alison, og snakker videre om viktigheten av å lytte til seg selv og akseptere den indre kritikeren.

– Anerkjenn at den er der, men at du kan selv velger om du vil agere på den. Det hjelper ikke å bare be den gå sin vei…

I et av de andre rommene avslutter workshopen avslutter med en improvisasjonslek, en slags kreativ stafett der regelen er å overta motivet som musikeren før deg spiller, og så tilføre noe eget. Musikalske motiver flyter rundt i sirkelen, de overtas og imiteres, transformeres gradvis og abrupt, før reglene er glemt, motiver går på tvers over sirkelen, flere kaster seg med samtidig, tar deretter en pause for å igjen bidra med sine musikalske ideer.

Vi tar en ny prat med studenten fra København mot slutten av seminaret.

– Jeg kom hit for å løsrive meg – og nå tør jeg det! Jeg har fått hjelp til å våge å ta sjanser, og fått verktøy jeg kan bruke i videre utvikling. Det dreier seg jo om å fri seg fra alle reglene og gi litt f***!