Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Støtte til studentene i Iran

Idin Samimi Mofakham står mellom trær og ser alvorlig inn i kameraet.

Norges musikkhøgskole (NMH), sammen med flere andre norske universiteter og høgskoler, tar sterk avstand fra volden som begås av regimets maktutøvere, og uttrykker støtte til de demokratiske studentbevegelsene ved iranske utdanningsinstitusjoner, høsten 2022.

Et teokratisk fascistregime, er ordene iranske Idin Samimi Mofakham bruker for å beskrive styresettet i fødelandet sitt.

– Alt skal skje i religionens navn, men på en fascistisk måte, ikke en menneskelig en, sier han.

Lobbyisme og feilinformasjon

Etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i varetekt hos det såkalte «moralpolitiet,» for en måned siden, har demonstrasjonene spredd seg over hele landet. Folk protesterer på alt fra barneskole- til høgskolenivå, og mange har gått i streik. I skrivende stund er det offisielle dødstallet oppe i 215, mens over 6000 demonstranter er arrestert – mange av dem mindreårige. For noen dager siden brøt det ut en brann i fengselet der politiske fanger holdes, og militæret skjøt mot bygningen.

– Jeg leste akkurat at åtte mennesker døde i skytingen, men vi vet ikke navnene deres. Det er enormt mye lobbyisme og falsk informasjon, og internettilgangen er så begrenset.

Samimi Mofakham forteller at regimet også har folk utenfor Iran som jobber for dem, og gjerne forsøker å fremstille situasjonen som mindre betydningsfull enn den er.

Sufistisk poesi: Diktet Fuglenes konferanse handler om å finne visdommen og lyset i seg selv. Idin Samimi Mofakhams konsert onsdag 19. oktober, er basert på dette diktet.

– Et diktatur

Komponist Samimi Mofakham er stipendiat på ph.d.-programmet for kunstnerisk utvikling på NMH, og har blant annet studert persisk musikkteori fra 800-tallet og hvordan bruke den i dagens samtidsmusikk. Han kaller ikke det nåværende prosjektet sitt det minste politisk, men sier at han selvfølgelig blir ekstremt påvirket av det som skjer.

– For noen år siden skrev jeg et stykke om ytringsfrihet. Det er noe som ikke eksisterer i Iran.

Selv om musikken ikke er direkte oversatte politiske budskap, tror han at det likevel former verkene hans på et dypere nivå.

– Jeg har vokst opp i et diktatur, med sensur og krigspropaganda. Det har hatt stor innflytelse på meg, så trangen til å snakke om frihet finnes nok i meg, selv når det ikke er uttalt i musikken min.

Stykket han skal presentere på stipendiatkonserten sin onsdag 19. oktober, har røtter i sufismen.

– Det er basert på et veldig fredelig dikt, som hele tiden snakker om å finne visdom og lys inne i seg selv.

Tredimensjonalt fremstilt fotografi av Idin Samimi Mofakham går på en vei foran trær.
Påvirket av oppveksten: Det har hatt stor innflytelse på Idin Samimi Mofakham å vokse opp i et diktatur.

Kan ikke reise tilbake

At moralpolitiet dreper sivile, er ikke noe nytt, ifølge Samimi Mofakham. Han har selv vært vitne til demonstrasjoner, vold og skyting.

– Mahsa Amini var bare dråpen som fikk begeret til å renne over. Det var fyrstikken som omsider satte fyr på alt, mener han.

Det er tre år siden Samimi Mofakham sist var i Iran. Nå sier han at det er farlig for ham å reise tilbake, og er innstilt på at retur blir umulig inntil videre.

Var det et bevisst valg for deg å begynne å kritisere åpent, selv om det kan få konsekvenser?

– Ja, jeg tror det. Hadde jeg vært i Iran nå, hadde jeg stått i gatene og ropt, til fordel for de grunnleggende menneskerettighetene frihet og demokrati. Jeg ville støttet feministbevegelsen og forsvart rettferdig behandling, i håp om endring. Å snakke åpent om det i et demokratisk land, skulle bare mangle.

– Dette er ikke bare en protest lenger. Jeg synes det er viktig å begynne og kalle det en revolusjon.

Idin Samimi Mofakham Komponist og stipendiat

Revolusjon, ikke protest

Samimi Mofakham forteller at alt i livet hans på et vis har stoppet opp, fordi han hele tiden oppdaterer seg på det siste som har skjedd, og prøver å filtrere ut falsk informasjon fra den riktige.

– Jeg og mange iranere utenlands prøver å forsterke stemmen til det iranske folk og alle de som nå risikerer livet. Det er så vanskelig å fokusere på kunst eller musikk for tiden …

Han oppfordrer folk til å bruke stemmen sin i solidaritet med demonstrantene, og fordømme regimets brutalitet, vold og undertrykkelse. Skriv brev til myndigheter og politkere og sørg for at de midlene som nå er blokkert på grunn av sanksjoner, ikke går tilbake til regimet igjen, ber han.

– Da vil de bli til våpen for å ta livet av både iranere, ukrainere, syrere, irakere … Dette gjelder ikke bare oss fra Iran – halve verden er i fare på grunn av denne galskapen.

Til tross for mange dårlige nyheter, er Mofakham optimistisk med tanke på fremtiden. Selv om det tar tid, er han 100 prosent sikker på at regimet vil forsvinne – snart, håper han.

– Dette er ikke bare en protest lenger. Jeg synes det er viktig å begynne og kalle det en revolusjon.

– Kulturutveksling er avgjørende for fred og forsoning mellom folk, sier rektor Astrid Kvalbein.

Rektor Astrid Kvalbein om situasjonen

Det er et ekstra sterkt engasjement i verden nå for demokratiet i Iran. Både i akademia og i kunsten står ytringsfriheten sterkt, og skal gjøre det.

NMH anser politiaksjonene mot studentene i Iran som brudd på menneskerettighetene og oppfordrer alle til å støtte opprop mot dem, for eksempel gjennom Amnesty International.

Samtidig vil NMH fortsette å samarbeide med musikere og utøvere fra hele verden. Kulturutveksling er avgjørende for fred og forsoning mellom folk.

NMH oppfordrer makthaverne til å la kvinner og menn demonstrere fritt, kledt på den måten de vil, og tillate ytringer, også musikalske, i det offentlige rom. Vi fordømmer volden på det sterkeste.

Les mer