Mitt navn er Sidsel Karlsen; jeg er viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid her på Norges musikkhøgskole, og – ikke minst viktig i denne sammenhengen – leder for høgskolens Utvalg for mangfold og likestilling. Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til denne Mangfoldsgallaen, på vegne av ledelsen ved Musikkhøgskolen.
Da jeg selv var student her, på slutten av 1990-tallet, dirigerte jeg et kor som samarbeidet med bosniske musikere. De fleste av disse musikerne var flyktninger fra krigen på Balkan. Vi hadde et repertoar basert på norsk og bosnisk folkemusikk, og sang på konserter der mange blant publikum hadde bosnisk opphav. En kveld hadde vi akkurat sunget en av de mest kjente sangene fra Mostar, en av de byene som fikk aller hardest medfart under krigen. Etter fire vers var sangen i ferd med å tone ut. Da hoppet plutselig en mann fram fra salen, løp opp på scenen, grep mikrofonen, og sang de siste fem gjenværende versene mens tårene strømmet nedover ansiktet hans.
Det var mitt til da sterkeste møte med musikkens evne til å flytte oss gjennom tid og rom når det er nødvendig. Og musikkens potensial for å være et ankerfeste og et slags «hjem», når det som egentlig er hjemme er veldig langt unna. Det viste meg også hvilke enormt sterke følelser som settes i sving når hva som er «hjemme» er uvisst, og må bygges opp på usikker grunn et annet sted. Senere har jeg fått intervjue ungdomsskoleelever med minoritetsbakgrunn om deres forhold til musikk. Ikke overraskende hadde mange et sterkt forhold til «musikken fra hjemlandet», enten det var et land de selv hadde bodd i eller besøkt, eller det var et land de bare kjente gjennom foreldrenes fortellinger. Som en av dem sa: «Musikken er lett å bære med seg – du kan ikke ta med deg hele kulturen din og leve som du ville gjøre i hjemlandet her i Norge, men det er viktig å være derfra når du er i Norge». For denne eleven var musikken noe som muliggjorde akkurat dette.
I dag skal vi feire og oppleve mangfold. Et mangfold av musikk, spilt av mennesker med et mangfold av ulike bakgrunner. Og ganske sikkert skal vi også oppleve et mangfold av følelser. Jeg er oppriktig glad og stolt av at vi på Norges musikkhøgskole får lov til å være vertskap for denne konserten, i samarbeid med Mangfoldshuset, Oslo Dignity Watch, Redd Barna, Hjelp en trengende hånd, og Røde Kors. Tusen takk for meg og god konsert!
