Becoming with cura­to­ri­al per­for­mance prac­tice. Emer­gen­ce of perform(ance/er) agen­cies, sub­jec­ti­vities, and artist(ic) haecce­ity in cura­to­ri­al music per­for­mance

Denne avhandlingen undersøker prosesser der differensierte subjektiviteter og kunstnerisk haeccéité oppstår i, og gjennom, møter med kuratorisk oppføringspraksis. Den stiller følgende spørsmål: (a) Hvordan artikuleres sammenvevde agenser og subjektiviteter av lokale kuratoriske fremføringsapparater? og (b) Hvordan blir kuratoriske utøvere og kuratoriske fremføringer til i samspill med hverandre? Disse forskningsspørsmålene suppleres med et tredje spørsmål, som tas opp gjennom praksisbasert forskning: Hvordan kan jeg frembringe haeccéité i min kuratoriske oppføringspraksis?

Avhandlingens tverrfaglige karakter støtter flere mål. For det første har avhandlingen som mål å utvikle en situert teoretisk tilnærming til spørsmål om agens, subjektivitet og musikalsk oppføringspraksis som sammenvevde og gjensidig konstituerende. Dette gjøres gjennom en diffraktiv lesning av poststrukturalistene Gilles Deleuze og Félix Guattaris (1987/2013) filosofi om assemblages og kvantefysikeren og feministisk ny-materialisten Karen Barads (2007) filosofi agent-realisme. For det andre søker avhandlingen å utvide diskursen om live musikkuratering ved å introdusere og utvikle begrepet kuratorisk oppføringspraksis, i tillegg til å utforske i dybde subjektivitetsprosessene hos utøvere som anvender kuratoriske strategier som en form for kreativ agens i sin egen oppføringspraksis.

Disse målene behandles gjennom fire casestudier. Tre av casestudiene bygger på observasjoner av fremføringer og intervjuer, mens den fjerde casestudien benytter kunstnerisk utviklingsarbeid for å undersøke studiens problemstillinger. Den agent-realistiske assemblage-logikken som brukes til å analysere de observasjonsbaserte casestudiene, fremhever sammenvevingen mellom kuratoriske utøvere og deres fremføringer, og begrepsfester dem som kuratorisk perform(ance/ers). Analysen retter seg mot de ulike subjektivitetene som oppstår i fremføringer, samt de gjensidige tilblivelsene av kuratoriske utøvere og fremføringer. Disse transformasjonene kartlegges som en sammenvevd, prosessuell modus for individuasjon, betegnet som artist(ic) haecceity. Den fjerde casestudien snur på denne logikken og anvender kunstnerisk autoetnografi for å dokumentere hvordan en undersøkelse av subjektivitet og agens påvirker prosessen med å komponere en kuratorisk fremføring med agent-realistisk assemblage-logikk som ramme. Denne siste casestudien har også som mål å bryte ned dikotomien mellom akademisk og praksisbasert kunstnerisk forskning.

Basert på innsiktene fra casestudiene, foreslår denne avhandlingen at kuratorisk oppføringspraksis kan tilby en inngang til en kunstnerisk praksis som vektlegger både agens og sosial bevissthet. I tillegg kan den tilby et svar på pedagogiske oppfordringer om å fremme kreative og kritiske praksiser som bedre ivaretar både studenters og samfunnets behov, samt praksiser som støtter følelser av selvtillit, agens og indre motivasjon.

Til slutt fungerer denne avhandlingen som et eksempel på hvordan tverrgående forbindelser mellom forskningsområder og teoretiske tilnærminger kan støtte komplekse forståelser av sammenfiltrede relasjoner i situerte og delvise perspektiver, samt prosessene der forskningsapparatene produserer sine segmenteringer. De teoretiske forslagene som fremmes i denne avhandlingen kan bidra til at diskurser slås sammen og til en omfavnelse av liminalitet ved å være oppmerksom på de generative måtene der sammenfall og atskillelse skaper nye måter å tenke på.

NMH-publikasjoner 2025:2

ISSN 0333-3760
ISSN (online) 2535-373X
ISBN (print) 978-82-7853-350-5
ISBN (pdf) 978-82-7853-351-2

Videofilene i avhandlingen er tilgjengelige på nedlastingslenken.