Gillebo tar utgangspunkt i opplevelsen av at det er noe prekært som skjer når man synger for noen: at noe står på spill; at noe blir både etablert, destabilisert og konstituert, samtidig, og som fordrer noe av sangeren – en virkelighet sangeren er nedsenket i, adresserer og endrer gjennom stemmebruk.
Gillebo bruker tre konsertproduksjoner som eksempler i avhandlingen, og der han også opptrer som solist: Weihnachtsoratorium av Bach, en opera-recital med forskjellige arier av Mozart, Händel og Wagner, og Kindertotenlieder av Mahler. Han går deretter i omfattende dialog med publikum i intervjuer etter fremføringen, og forsøker å nærme seg og beskrive hva som utgjør det etisk-politiske potensialet i sang.
Ved å analysere og diskutere disse casene i lys av teori om etikk, offentlighetsteori og semiotikk, gir studien innsikt i hvordan sang kan forstås og praktiseres som konstituerende subjekt og mening.