Tittelen på konserten er et sitat fra George Crumb (1929–2022), og er et av hans utsagn om hva som er musikkens natur. Crumb var en av de mest betydelige komponistene i det 20. århundre, og selv om han tok i bruk mange avantgardistiske teknikker – i tillegg til å utvikle egne – beholdt han på mange måter en intuitiv, musikalsk tilnærming til musikken, som på flere måter nesten kan sies å være romantisk til tider. Han er ikke opptatt av å sette ting i serialistiske systemer, eller å bedrive lek med klanger for klangproduksjonens skyld. Man kan si at han heller søker å nærme seg en poetisk tilnærming til musikk, men å gjøre det gjennom å ta i bruk nye teknikker – alle teknikkene og nyvinningene er ikke så interessante i seg selv og som nyvinninger i Crumbs musikk, men er kanskje mer ment som et middel for å utvide musikkens assosiative, ekspressive egenskaper. Verkene på denne konserten ble til i perioden 1965–1979, og vi vil dermed få oppleve hele spennet tidsmessig i denne første store kreative perioden i hans modne stil.
Program
George Crumb
- Eleven Echoes of Autumn
- Makrokosmos IV: Celestial Mechanics
- Vox Balaenae
Medvirkende
- Amalie Hvidsten Duesund (alt-fløyte)
- Sara Helene Bolstad (fløyte)
- Alzbeta Baldová (klarinett)
- Rasmus Hella Mikkelsen (fiolin)
- Marcus Michelin (cello)
- Katherine Hsu og Oskar Abel Valand Halvorsen (klaver)
