- Los Coflades de la estleya (Juan de Araujo – SXVII, Bolivia) eller: «Tarará» (Antonio de Salazar - SXVII, Mexico. Arr. Gammelt er gøy
- E’ tente meg so lengje (etter Marte Bjørkedal og Anders Bjørkedal. Arr. Gammelt er gøy)
- Tonada el Congo (Anonym, Codex Trujillo – Peru. Arr. Adrian Lara)
- Nattergalen (melodi 1: trad. fra Østerdalen, etter Eli Storbekken. Melodi 2 basert på balladen «Es liegt ein schloss in Østerreich». Arr. Victoria Oftestad)
- Tiro Liro (trad. fra Portugal. Arr. Carlos García)
- Quirquinchito Charanguito (Savia Andina – Bolivia)
- Bayle de danzantes con Pífano y tamboril (anonym, Codex Trujillo – Peru. Arr. Adrian Lara)
- Tonada La Selosa (anonym, Codex Trujillo – Peru. Arr. Adrian Lara)
Omtale
Gammelt er gøy er en trio av allsidige musikere som synger, spiller, bytter på instrumenter, improviserer, danser, forteller og (aller viktigst!) har det gøy med gammel folkemusikk. Kjernerepertoaret kommer fra gamle manuskripter fra Norge, Peru, Portugal og Tyskland fra 1700- og 1800-tallet, og repertoar som har overlevd muntlig helt til våre dager.
«Tátara tátara abuelo» betyr «tipp-tipp-oldefar» på spansk, og vi tar utgangspunktet i disse ordene når vi inviterer barn til rytmeleker, fortellinger og danser fra gamle dager. «Ur» står for «urgrossfatter» men også for urbefolknings tradisjoner og verdensbilder. Fortellinger, som instrumentene har med seg, er også utgangspunkt for å skape undring og bevissthet rundt menneskerettigheter og naturvern. For eksempel hvordan en eselkjeve eller en kollektboks fra kirken blir til et musikkinstrument når slavene ikke får lov til å spille på trommer. Eller hvordan et beltedyr tilbyr kroppen sin av takknemlighet for at en musiker kan reparere barokkgitaren sin (charango).
Ukjente instrumenter og kombinasjoner av dem er en del av den eksperimentelle delen av denne forestillingen. Marimba, harpe, barokkgitar, charango, quenaer, panfløyter, aulos, ulike perkusjonsinstrumenter som cajón, cajita og eselkjeve er noen av instrumentene som barna kommer til å oppleve, i tillegg til mye sang og bevegelse.
Det peruanske repertoaret fra barokken er et godt eksempel på tidligverdensmusikk, med utgangspunkt i det kulturelle møtet mellom Amerika, Afrika og Europa. Det portugisiske repertoaret stammer også i stor del fra en tid da slavehandel og kolonialismen preget hverdagen. I tillegg er det viktig å fremheve fornektelsen av portugisisk folke- og tradisjonsmusikk gjennom diktaturet de har vært rammet av. Nå er heldigvis den muntlige sangskatten fra Portugal i stor grad i ferd med å bli gjenoppdaget og dokumentert. Sangene vi har valgt å ta med inn i vårt repertoar er fra regionene Alentejo, som har røtter i arabisk musikk, og Alto Minho, som gjennom kulturen kan føres helt tilbake til det keltiske og germanske. Det norske repertoaret viser også enormt mangfold ved at det gjennom århundrer med isolerte daler og grender har fått utvikle en enorm stilbredde. For eksempel kan den samme fortellingen ha mange hundre melodivarianter over hele landet, og ornamentikk og fremføringspraksis varierer fra region til region. Flere melodier vi kjenner fra den norske folkesangskatten har også vandret langt for å komme hit, og ved å sette fokus på de veiene musikken har tatt (for eksempel ved å spore melodien til salmen «Eg veit i himmerik» tilbake til den østerrikske 1600-tallsvisen: «Es ligt ein schloss in Østerreich») vil vise fram en global sangskatt.
Medvirkende
- Adrian Lara (gitar, strengeinstrumenter)
- David Timme (slagverk)
- Victoria Oftestad (sang, fløyter)
