Berio 100: masterkonsert – Romolo Ludovico Lanza

Berio levde som en hovedperson midt i det kulturelle oppsvinget på 1900-tallet: Ved konservatoriet i Milano studerte han hos Ghedini, i USA kom han i nær kontakt med avantgarde-bevegelsene på den andre siden av Atlanteren, og i Tyskland deltok han på Darmstadt-kursene, hvor han møtte Boulez, Ligeti og Stockhausen. Han utforsket dodekafoni, elektronisk musikk, opera, kammermusikk og det store orkesteret, og satte sitt preg på hvert eneste kreative uttrykk. «Å prøve å definere musikk er som å prøve å definere poesi,» sa han. «Det er faktisk en lykkelig umulig oppgave. Musikk er alt du lytter til med intensjonen om å lytte til musikk.»

• Orazio Sciortino (1984–): Lied ohne ende
• Luciano Berio (1925–2003): Linea (1973) for to klaver, vibrafon og marimba

Pause

• Johannes Brahms (1833–1897): Ballader, op. 10
• L. Berio: Wasserklavier
• Leoš Janáček (1854–1928): In the Mists

• Romolo Ludovico Lanza, Maria Ayala Ferrer (klaver)
• Madalena Rato, Sebastian Nilsen Lindland (slagverk)