Nordic Harmony og Mathias Gillebo

• Richard Wagner (1813–1883): Siegfried-Idyll
• Gustav Mahler (1860–1911): Kindertotenlieder

Det er gjentakende hevdet at drivkraften bak Gustav Mahlers (1860–1911) Kindertotenlieder var biografisk i karakter. Både fra hans urovekkende opplevelser av voldsom barnedødelighet i sin egen oppvekst, og fremfor alt, forestillingen om en forbindelse med tapet av hans eldste datter, Maria Anna, i 1907. Sistnevnte forbindelse fører oss inn i mystiske spekulasjoner om at Mahler, da han komponerte sangene i 1901 og 1904, var drevet av en intuisjon om fremtiden, der komponisten foregrep og fryktet hennes død, og sørget over henne i sin kunst.

Mahler skal ha fortalt sin samtidige musikkhistoriker Guido Adler at han aldri kunne ha komponert disse sangene hadde han allerede mistet sitt eget barn. Da han skrev sangene forestilte han seg situasjonen til en far som hadde mistet sine egne barn. Det er sannsynlig at denne faren var hans egen, som opplevde tapet av to barn. Først Isidor, som døde før Gustav ble født, og senere Mahlers yngre bror, Ernst.

For forfatteren av diktene, Friedrich Rückert (1788–1866), er derimot tematikken omkring barnedød skapt etter direkte erfaring fra eget liv. Av seks mistet han sine «to kjæreste og vakreste barn». I 1833 pådro hans yngste datter, Luise, seg skarlagensfeber dagen etter julaften. Hun døde nyttårsaften, bare tre år gammel. Hennes fem år gamle bror, Ernst, pådro seg samme sykdom og døde 16. januar. Tre andre søsken hadde også samme sykdom, men overlevde heldigvis. Deres far var lenge utrøstelig, og resten av sitt liv hadde han alltid nært seg et pastellportrett av sine to yngste barn, laget høsten 1833, et par måneder før deres død.

Richard Wagners (1813–1883) komposisjon Siegfried-Idyll står i skarp kontrast til Mahlers Kindertotenlieder. Siegfried-Idyll var en fødselsdagsgave til hans andre kone, Cosima, etter fødselen av deres sønn, Siegfried, i 1869. Opprinnelig var verket bare ment som et privat stykke, da under tittelen Triebschen Idyll med Fidis fuglesang og oransje soloppgang som symfonisk fødselsdagshilsen. Presentert til min Cosima fra Richard. «Fidi» var familiens kallenavn på deres sønn, Siegfried. Det antas at fuglesang og soloppgang referer til hendelser av intim betydning for paret. Grunnet finansielt press valgte likevel Wagner å utgi verket, da med tittelen Siegfried-Idyll.

De to verkene representerer dermed først gleden over et nyfødt barn, og senere sorgen over den tragiske og tidlige bortgangen av et barn.