Simen Aleksander Hagen Olsen (horn)

Richard Strauss (1864–1949): Hornkonsert nr. 2 i Ess-dur, TrV 283:

1. Allegro
2. Andante con moto
3. Rondo: Allegro moto

Pause

Reinhold Glière (1875–1956): Hornkonsert i Bb-dur, op. 91:

1. Allegro
2. Andante
3. Moderato – Allegro vivace

• Simen Aleksander Hagen Olsen (horn)
• Jorunn Marie Bratlie (klaver)

På min avsluttende eksamenskonsert skal jeg fremføre Richard Strauss’ andre hornkonsert og Reinhold Glières hornkonsert – to bautaer i hornrepertoaret fra det forrige århundret. Denne konserten er også siste etappe i masterprosjektet mitt, der jeg har jobbet med flere verker av disse komponistene, med et mål om å få større forståelse for stil og tolkning av verkene deres for horn. I den forbindelse har jeg funnet opptak og manuskripter av hornistene som urfremførte disse to hornkonsertene. Ved å la meg inspirere av disse forsøker jeg å skape en tolkning som kommer litt nærmere komponistenes intensjon.

Richard Strauss’ andre hornkonsert ble skrevet i 1942 og ble urfremført og innspilt under Festspillene i Salzburg i 1943, med Gottfried von Freiberg på horn og Wiener Philharmoniker under ledelse av Karl Böhm. Strauss’ far, Franz Strauss, var selv hornist og komponist, så Richard Strauss hadde god kjennskap til instrumentets muligheter og begrensninger. Dette utnyttet han til det fulle i sin andre konsert. Allerede i 1882 da han var 18 år gammel, skrev han sin første hornkonsert. 60 år senere, mot slutten av sitt liv, vendte han tilbake til dette formatet.

Reinhold Glières hornkonsert ble skrevet i 1951 og ble urfremført samme år i Leningrad (St. Petersburg) med Valery Polekh på horn og Leningrads radiosymfoniorkester under ledelse av komponisten selv. Året etter gjorde Polekh en innspilling med Bolsjoj-orkesteret, også denne gangen med komponisten som dirigent. Polekh skrev selv en kadens til konserten, men den publiserte kadensen skiller seg litt fra den han spilte inn, så jeg har valgt å bruke den han spilte inn på denne konserten.

Disse konsertene er de to kanskje mest virtuose og monumentale verkene for horn fra romantikken. Foruten dette fellestrekket, ble begge skrevet i en tid rammet av krig og konflikt, der grensene mellom den gamle og nye orden var i ferd med å skrives om. Til tross for dette bærer begge preg og karakter av idyll og grandiøsitet. Kanskje er denne kontrasten et uttrykk for en drøm eller lengsel etter en bedre verden?