Robert Schumanns siste verk for soloklaver, Gesänge der Frühe, op. 133, er en uvanlig verkserie som kan være vanskelig å få tak på ved første lytting og som sjelden fremføres live. I masterprosjektet mitt løfter jeg dette verket frem i ulike kontekster. Denne konserten, som er første del av prosjektet, vil være kontemplativ og sirkulær i sin natur, i likhet med selve verket. Den følger billedlig døgnets gang fra tidlig morgen gjennom natten og til daggry igjen. Gesänge der Frühe (Morgensanger eller Daggrysanger) vil åpne og avslutte konserten.
Den siste fremføringen av Gesänge ledsages av en video med temaet gryende og skiftende lys. Lyssettingen vil variere etter den tiden på dagen som blir representert. Korte tekster vises på skjermen før hvert stykke for å forsterke opplevelsen av tid som beveger seg. Bare essensen av teksten blir igjen i publikums hukommelse mens de lytter til musikken.