Foto: Kimm Saatvedt
Tore Simonsen har sin utdannelse dels fra Norges Tekniske Høgskole (NTH, sivilingeniør, elektroakustikk 1968), dels fra Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU, mag. art., musikkvitenskap 1975). Etter et par år ved laboratoriet ved Norsk Rikskringkasting (hvor han bl.a. arbeidet med den — for NRK — da helt nye stereofoniske opptaksteknikken) og et par år som leder av det nyopprettede Norsk Studio for Elektronisk Musikk ved Høvikodden Kunstsenter ble han ansatt ved Norges musikkhøgskole som amanuensis, senere førsteamanuensis i fagområdene musikkteknologi og musikkhistorie.
På midten av åttitallet etablerte Simonsen sammen med en kollega plateselskapet Simax, som i løpet av få år markerte seg som landets ledende innenfor klassisk musikk. I de derpå følgende tyve årene drev han på denne måten et slags vekselbruk mellom en musikkteoretisk og en høyst musikkpragmatisk verden, noe som etterhvert førte til flere innsikter, bl.a. a) klassiske utgivelser i Norge er svært lite lønnsomme, og b) det klassiske fonogram er eget kunstuttrykk og ikke bare en fiktiv avbildning av en konsertbegivenhet. Resultatet av disse nye innsiktene var dels at plateselskapet ble avhendet rett over årtusenskiftet, dels et forskningsarbeid som endte i Ph.D.-grad fra 2008 over avhandlingen «Det klassiske fonogram»
Kompetanseområder
Med sin doble kompetanse innen musikkteknologi og musikkvitenskap er det ganske naturlig at Simonsens forskningsområder beveger seg i skjæringspunktet mellom disse. Hovedinnsatsen har ligget og ligger på prosjektet «Norsk Skjellakk» som søker å legge grunnen til en norsk musikerhistorie i tidsrommet 1900 – 1955, ved å kartlegge alle innspillinger av norske og norskfødte artister innen dette tidsrommet. I samarbeid med University of California – Santa Barbara Library er det utviklet en database med tilhørende webside. Databasen er under oppbygging og websiden er foreløpig beskyttet bak et passord, men planlegges åpnet for allmennheten så snart datamengden er tilstrekkelig stor.
