Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Tore Simonsen: Det klassiske fonogram

Bilde av en gammel plate. Illustrasjonsbilde.

Det klassiske fonogram er et forsøk på å betrakte fonogrammer med klassisk repertoar som et eget kunstuttrykk, adskilt fra den levende konserten og med egne kunstneriske muligheter og begrensninger.

Fagområde: Oppføringspraksis

Sammendrag

Ved overgangen til en internettbasert, objektløs, digital musikkformidling, er det blitt mulig å betrakte det fysiske, analoge fonogram som representant for en historisk epoke som går mot sin slutt. I løpet av denne epoken er synet på fonogrammet blitt kraftig forandret, fra å være en (mangelfull) dokumentasjon av en fremføring til å bli et selvstendig kunstverk.

Denne typen nyvurdering har i første rekke knyttet seg til den studiobaserte populærmusikken, hvor det er åpenbart at arbeidet i studio har kunstneriske implikasjoner. Den amerikanske filosofen Lee Brown kaller en slik studioproduksjon for et Work of Phonography. Dette er definert kun gjennom sin lydfesting, og tilfredsstiller derfor Nelson Goodmans definisjon på autografisk kunst. Motsetningen er den klassiske komposisjonens allografiske kunstverk, et verk som kan representeres på ulike måter uten å miste sin unikhet.

Det klassiske fonogram er imidlertid også resultatet av et studioarbeid, og plasserer seg derfor i et spenningsfelt mellom flere alternative kunstsyn; som formidler av et allografisk verk, som en representasjon av en fremføring og som et autografisk kunstverk i seg selv. Avhandlingen forsøker å problematisere dette feltet ved å betrakte det klassiske fonogram som et eget kunstuttrykk i henholdsvis en historisk, ontologisk, analytisk og systematisk kontekst.

Ph.d.-avhandlingen

Avhandlingen Det klassise fonogram omfatter en monografi og en innspilling. Den er skrevet på norsk, og er tilgjengelig i NMHs digitale vitenarkiv Brage.

Artikler relevante

Publisert: 4. mai 2015 — Oppdatert: 2. aug. 2022